Andreas Chrystie 1697 - 1790
Av Knut Thorvaldsen
Chrystieslekten stammer fra presten David Christie i Dunbar i Skottland. To sønner David og Andreas kom til Brevig i 1717. David Chrystie 1693-1736 slo seg ned som handelsmann der og har etterlatt seg mange etterkommere. I Norge endret de navnet til Chrystie.
Broren Andreas 1696-1760 flyttet i 1726-27 til Moss. Han giftet seg 26. september 1726 i Brevig med Karen Larsdtr. Lerstang, født i 1706. Hun var datter av kjøpmann Lars Nielsen Lerstang og Gunhild Axelsdtr. Hun døde i Moss 28. januar 1730, bare 26 år gammel. Hun hadde 3 barn, Allison, David og Gunella.
Han giftet seg igjen 31.juli 1733 i Morebattle i Skottland med Marjory Lawrie, født 1712 i Skottland. Hun var datter av Gilbert Lawrie og Cathrine Hume.
Andreas Chrystie som er mossegrenens stamfar, drev med trelasthandel, korn og malt. Hans barn og barnebarn har satt spor etter seg i Mossehistorien, særlig de 2 Davidene.
Han nevnes første gang den 12. april 1727 i kilder da han kjøper gården i Storgaten som senere bli kaldt Maxegården.
Auksjonsskjøte fra auksjonsdirektør Hagerup til Andreas Chrystie på assessor og lagmann Berghs forhen eiende og iboende gård, som han har fått tilslaget på for 801 rd.
Storgt. 24, Maxegården.
På det venstre kartet fra 1859 har eiendommen nr. 40 og går helt ned til Mossesundet. På kartet til høyre fra 1919 har den nr. 24 i rødt og er meget beskåret. Jernbanen delte eiendommen i to i 1875.
Eiendommen var meget stor og strakte seg helt ned til Mossesundet med brygger og pakkhus. Det var en av byens fineste hus. I dag er det byens eldste hus. I denne gården ble møtene i lagtinget holdt fra 1696 til lagmann Berghs død i 1724. Den gang var Maxegården noe annerledes enn i dag. Den ble ombygget i 1770 og fikk da den den fine døren. Den fikk også blå hollandsk taksten, også på bygningen til venstre, «Consulen» som den gang hørte til eiendommen, men den hadde bare blå hollandsk sten på fremsiden mot gaten og vanlig sten på baksiden. Bygningen var utbygd over første etasje og noe midt på det øverste vinduet hvor det vannrette bordet er. Det var vanlig på 1600 tallet. Maxegården så ut slik som gården på bilde, Storgaten 18, Ottersens gård.
Døren i Maxegården og Storgaten 18, «Ottersens gård « som lå ved siden av Bremhergården.
Det kan ikke av pantebøkene sees at han har eid så mange gårder i Moss, men han eide Ralle sag. Gården eide Andreas Chrystie til hans død i 1760. De første årene i Moss gikk det meget bra med ham, men etter hvert ble det dårligere tider og han døde som en ruinert mann.
Andreas Chrystie kjøper Torderød, skyld 1 skp. 3 lsp. salt med bygsel og herligheter, samt Torbensrød, skyld 5 lsp. salt av Iver Jensen Colstrup for 610 rdl. den 3. februar 1737.
Torderød etter restaureringen i 2020, et meget vakkert hus. Slik var det ikke i 1737 da Andreas Chrystie kjøpte eiendommen. Eiendommen var på 1 skp. 3 lsp. salt, ikke en hel fullgård. At ikke verdien var større ser man av matrikkelen i 1723 som beskriver gården slik: Gården har ingen skog, Slæt jord, ufruktbar til Sæd. Soel lie, Letwint. Sæd: ½ t. bl. Korn, 1 ½ t. Hafre. Høy 24 Læs. 1 Hest og 3 Creatur.
Det har vært skrevet mange steder at huset er bygget i 1758. Det er ikke mulig at en mann som ruinert kan bygge dette huset. Enken kan heller ikke ha bygget det, hun hadde ingen penger som pantsatte sitt løseøre for å kjøpe igjen Torderød.
Trolig ble ikke dette huset bygget før etter 1766 da David Chrystie kjøpte det for da var heller ikke verdien større enn 1 skp. 3 lsp. salt. Bare prøver av tømmeret i huset kan fortelle når det er bygget. Hvordan forholdet mellom David Chrystie og stemoren var, vet vi ikke noe om. Sannsynligvis var ikke forholdet det beste siden han ikke lånte henne penger til å kjøpe tilbake Torderød. Hun måtte pantsette sitt løsøre etter liste som var det verste men kunne gjøre, særlig for fine folk.
Andreas Chrystie søkte om å få opprette en maltfabrikk og den 20. Oktober 1740 får han privilegium på å bygge en maltfabrikk. Av dansk og norsk bygg ville han fabrikkere like god malt som det noensinne var innført fra England. Malten skulle tørkes og harpes på engelsk vis. 4. mars 1748 fikk Chrystie bekreftelse på sitt privilegium, likeledes den 20. oktober 1766. Da er det David Chrystie som er eier.
Dette fulgte eiendommen til 1796 da sønnesønnen Andreas Chrystie overfører dette til nabogården nr. 20. Han eide på denne tiden begge gårdene. Nr. 22 (Consulen) lå mellom disse gårdene og var en del av Maxegården, senere utskilt som nr. 22.
Malt er spiret og tørket korn som brukes til produksjon av øl og noen brennevintyper. Først blir kornet fylt opp i en tank sammen med vann for å starte spiringen. Når kornet spirer dannes det maltenzymer. Deretter tørkes og ristes kornet. Ved å regulere tid og temperatur får man forskjellige typer malt.
Den 4. mars 1741 kjøper han av Michael von Sundt et Pulpitur i Moss kirke for 94 rd.
31.mai 1741 tar Andreas Chrystie en obligasjon til sine 2 barn David og Allison på 1500 rd. etter skiftbrev av 31. mai 1735 med 1. prioritet i hans eiende og iboende gård.
17.april 1744 kjøper Andreas Chrystie 1skp. 4 lsp. salt i gården Helgerød på Jeløy. Resten av gården tilhører Moss Jernverk.
Tidlig i 1730 åra startet tre av Moss bys kjøpmenn, Andreas Chrystie, Lauritz Lauritzen Hvidt og Lars Mathiassen Fuglesang firmaet Messrs. Chrystie, Hvidt et Fuglesang. De var blant de største handelsmennene i byen. Det var dårlige tider og de mente at om de slo seg sammen ville de greie seg bedre. De tok alle deres eiendommer inn i firmaet, til sammen 21 eiendommer, sager og pulpiturer. (egne lukkede rom i kirken)
Hvem var de to andre i firmaet? Lauritz Lauritzen Hvidt var byens største kjøpmann, trelasthandler og pengeutlåner. Han bodde i dagens Kongensgt. 15 (Bankgården på torvet), gift (1.gang) med enken Anne Larsdtr. (datter av kjøpmann Lars Knudsen og Kirsten Henrichsdtr. Calmeyer), enke etter kjøpmann Mathias Bentzen Fuglesang og ble verge for hans sønn Lars Mathiassen Fuglesang.
Lars Mathiassen Fuglesang var den siste partneren. Han var bare vel tyve år og eide Storgt. 28, Reinertsgården hvor han bodde, trolig eide han Huitfeldtgården i Kongensgate (Skoggt.2), en sag, Eng eller Friise sag, samt noen mindre eiendommer i byen.
Da de startet firmaet, tok de sine eiendommer inn i firmaet, Andreas Chrystie tok sin bolig Maxegården, gården Helgerød, gården Torderød og Ralle sag inn i firmaet. Lauritz Hvidt tok sin bolig, Kongensgate 15, Kongensgate 22- Elefantapoteket og gården Klommesten og Lerche sag med i firmaet. Lars Fuglesang tok Reinertsgården, eide trolig også Huitfeldtgården og flere mindre gårder i byen inn i firmaet. De tok også flere sager inn i firmaet. Lerche sag, Ralle sag og halve Refsnes sag. Dessverre er pantebok nr. 1 for Moss by borte og panteregisteret har for lite opplysninger.
Messiurs (herrer) Chrystie, Hvidt et Fuglesang var et av de første firmaer i Moss med flere eiere. Første gang firmaet er nevnt, er i tinglysingsprotokollen 1. januar 1734 når Just Træschouw tar en pantobligasjon hos De accompagnerede Messrs. Chrystie, Hvidt et Fuglesang på 6865 rd. 41 sk. med pant i alt hans sagtømmer og Contrahered med dem om deres betaling og avrammelse være detsamme virke i Bord.
25. februar 1734 tar Just Træschow en ny pantobligasjon hos Messrs. Chrystie, Hvidt et Fuglesang på capital 4990 rd., hvorfor er pantsatt:
1.Første prioritet i avdøde Jørgen Jørgensens iboende gaard.
2.Andre prioritet udi gaarden Røed på Gieløen
3.Ole Haagensens kvernhus
4.Alt hans løsøre.
5.Andre prioritet i hans sag og kvernbrug.
7. januar 1737 oppretter Just Træschow forpaktningskontrakt med Messrs. Chrystie, Hvidt et Fuglesang paa alt hans saugbrug, saavelsom Hissingby gaard for aarlig afgift 1250 rd., og det i fulde 9 aar etter des? formeldt datert 7. januar 1737.
Det ser ut som at Just Træschow greide å betale tilbake sine lån. Tinglysingsprotokollene har ikke flere tinglysinger om disse lån. I 1737 la han ned alt sitt virke i Moss og flyttet til sin gård Rød på Jeløy men i 1743 var han igjen tilbake i byen og fortsatte sitt virke der.
Det var nok fordi det var vanskelige tider for trelasthandlere, da mangelen på tømmer var meget stor og Moss Jernverk hadde rett til tømmeret, men det ble ikke fulgt. Allerede tidlig på 1600 tallet var meget av skogen i området rundt Moss uthogd. Østfold eller Smaalenene som det het var meget ugunstig med Glomma som rant langs fylke og det meste av tømmeret fra det Indre Smaalenene ble fløtet ned til de store sagbruka der. Noen av de største trelasthandlerne på 1600 tallet flyttet over til Strømsø og Bragernes hvor tilgangen til tømmer var mye bedre. Barna til bl.a. Søren Pedersen Moss flyttet til Strømsø og slo seg opp til å bli blant de største trelasthandlerne i landet. Også barna til Iver Nielsen Tyrholm og Hans Henningsen Lemmich flyttet dit.
Også været gjorde det vanskelig for sageierne som i 1740 da sommeren var så tørr at sagene var ute av drift fra først i juni og tørken ble avløst av regnvær så kraftig at man ikke kunne huske det hadde vært før.
Den 19.desember 1740 møtte Mons. Christian Grønbech i retten og fortalte at han bruker sagene Mellom sagen, Flesberg sag og Ramberg sag og at de har stått stille hele sommeren av mangel på vann inntil den 30. august. Den dagen startet et regnvær som var det verste som hadde vært i mann minne og den 5. september var alle tre sagene ødelagt. Han forlangte et lagskikket tingsvitne som kunne bekrefte at alle dammer or renner var ødelagt og regnet var så kraftig at det var umulig å komme til i elven for få reparert før sist i november og ikke var ferdig reparert før nu.. Flesberg sag som lå nederst på nordre side av elven var fulllstendig bortskyllet og hele bygningen til sagen måtte oppføres på nytt, hvilket ikke kunne skje før i juni neste år.
På spørsmål fra Sr. Iver Colstrup svarte de samme 4 lagmenn at hans sag, Påske sag stanset i juni av mangel på vann og ved den omtalte flommen ble han dammer og renner helt ødelagt og jordras og tømmervelter har gjort stor skade som blir veldig dyrt å reparere.
Ved ekstra formue, kop,(hode), hest og Carjol sendte Andreas Chrystie dette brev;‘’ Saa skulde jeg allerunderdanigst haabe, at jeg som en indfødt engelske Mand, følgelig Deres Majestæts allernaadigst udgagne Forordning for de reformerte og fremmede Nationer, som sig i Deres Maj,ts Lande og Riger nedsætte, vorder forskaanet; men skulde den allernaadigst anbefalede Kommision falde paa andre Tanker, saa skal dog ikke min Angivelse udeblive derfor.’’
Andreas Chrystie, formue 1500 rd, skatt 30rd., for seg selv 16 rd., 1 gårdskar og 2 tjenestepiker 3 rd., 1 hest 1 rd., 1 karjol 10 rd., tils. 60 rd.
Lars Fuglesang, formue 1500 rd. hadde en mann mer i sin tjeneste og betaler 61 rd.
Lars Hvidt som også hadde en stor butikk i det som kalles bankbygningen på torvet i dag hadde også en skrivekar. Han hadde 1600 rd. i formue og betalte til sammen 65 rd. i skatt.
Ingen av dem fikk sine innsendte oppgaver endret. Lars Hvidt hadde nok store fordeler med at han drev en stor landhandel og var pengeutlåner. Trolig hadde han vel også mer penger enn han oppga. Chrystie og Fuglesang drev mest med korn og trelast og var nok mere sårbare enn Hvidt.
Den 16. oktober 1748 opptok kompaniskapet Andreas Chrystie, Lars Hvidt og Lauritz Fuglesang et lån av Iver Elieson i Christiania på 7900 rd. hvor de forplikter seg til å betale dette med renter 16. oktober 1752. De forpliktet seg til ikke å pantsette noe av deres jordegods eller faste effekter før kapital med renter var betalt.
De hadde inngått en avtale som gjorde det meget vanskelig å drive forretninger. Hva de 7900 rd. skulle brukes til er ukjent, trolig var det til dekning av gjeld. I juli 1750 greide de ikke drive lenger den største konkursen i Moss var et faktum.
Lånet ble ikke avlyst og mortifisert før 4. mars 1754.
Den 20. juli 1750 ble det holdt auksjon over de accopagnerede Messrs. Chrystie, Hvidt et Fuglesang, på alle eiendommer som tilhørte firmaet.
Følgende gårder og sager gikk på auksjon: Torderød, Helgerød, Klommesten gård, Maxegården, Bankgården - Kongensgt. 15, Huitfeldtgården - Skoggt.2, Elefantapoteket – Kongensgt.22, Ralle sag, Eng eller Riise sag, halve Refsnes sag, 2 Pulpitur (et rom i kirken) i Moss kirke, samt ca 10 mindre hus og tomter i byen.
Iver Eliesson i Christiania tapte nok ikke noe etter salget av alle disse eiendommene.
På auksjonen kjøpte Lauritz Hvidt sin gård hvor han bodde Kongensgt. 15, Munche sag, pulpituret i kirken. Han var den rikeste av dem.
Andreas Chrystie kjøpte sine gårder, Maxegården, Torderød og Helgerød.
Lauritz Fuglesang var ikke i stand til å kjøpe noen av sine gårder,
Hvordan gikk det etterpå med disse tre, som alle var av de største kjøpmennene i byen. De hadde alle mistet det meste av det de eide.
Lauritz Fuglesang reiste med sin kone tilbake til hennes hjemby Brevik. I flg. boken om slekten Fuglesang var han kjøpmann der i 2 år men forsvant fra byen og kom aldri tilbake. De regnet med at han tok sitt liv.
Lauritz Hvidt var den eneste som hadde midler av betydning utenom firmaet og fortsatte sin handelsvirksomhet som før, kjøpte eiendommer og lånte ut penger. Han bodde i Kongensgt. 15 helt til han døde i 1759. Enken (i ekteskap 2) Helena Christina Blaschowitch bodde videre i gården og fortsatte hans forretninger.
For Andreas Chrystie gikk det ikke bra.
4. februar 1752 tok Andreas Chrystie en ny pantobligasjon på 1000 rd. med Iver Elieson i Christiania mot 1. prioritet i:
1.Min eiende og iboende gård (Maxegården) med tilhørende grunn som den var etter auksjonsskjøte av 15. desember 1750.
2.Min eiende etter auksjonsskjøte av 17. desember 1750 gård Torderød.
3.Mitt etter auksjonsskjøte av 17. desember 1750 tilhørende Pulpitur i Moss Kirke.
4.Gården Helgerød som etter auksjonen 16.desember 1750 meg tilhørende med 2. prioritet etter Oslo Hospital som har for 400 rd.
Moss den 4. februar 1752.
I det nye lånet har Iver Eliesson tatt en solid pant i hans eiendommer. Bare Maxegården burde være vært 1000 rd. Vi ser også at han har tatt et lån hos Oslo Hospital på 400 rd. med pant i gården Helgerød.
1.juli 1755 tok Andreas Chrystie en pantobligasjon hos Oslo Hospital på 1000 rd. med 1. pr. i Ralde sag og kværnbrug underskrevet av kausjonistene Morten Wendelboe og David Chrystie. Denne blir innløst 21. mars 1761 av kausjonistene.
15. september 1756 tok han en pantobligasjon hos Chrystie & Larsen i Brevig på 1600 rd. mot 1. prioritet i hans eiende gård i byen, gården Torderød med herligheter, pulpituret i Moss kirke og i privilegiet i maltfabrikken.
Andreas Chrystie hadde store økonomiske problemer for 29. november 1756 tok han en pantobligasjon hos Lars Hvidt på 750 rd. mot pant i bord og planker og 2. prioritet i maltfabrikken.
Andreas Chrystie må ha sett at han blir ruinert og prøvde å sikre sin kone og barnas fremtid.
I 1758 søker Andreas Chrystie om konsensjon på Lindesnes og Markør fyr som blir innvilget.
I søknaden begrunner Andreas Chrystie med «av hensyn til sin dydige kone og åtte børn» Avgiften var 2000 rd. i året.
Han hadde nok planlagt å ta sitt liv og sikre sin kone og sine barn så de skulle ha noe å leve av. Å miste alt han eide ble nok for mye for ham.
29. januar 1759 tar han en pantobligasjon hos Oluf Black i Kjøbenhavn på 1570 rd. mot pant i Lindesnes fyr. Han hadde konsensjon på drift av Lindesnes og Markør fyr.
15. mars 1760 en pantobligasjon hos justisråd Christian Anker i Christiania på 1578 rd. med 2. prioritet i Ralle sag og sperrebrug samt hans eiende midler.
(Moss b.p.reg. nr. I, side 204).
Dette lånet ble nok brukt til å løse ut panteobligasjonen hos Oluf Black i Kjøbenhavn så konen kunne beholde konsesjonen på Lindesnes fyr så de hadde noe å leve av.
7 dager senere dør Andreas Chrystie, den 22. mars 1760. Kirkeboka sier ikke noe om dødsårsaken. Var det en naturlig død eller tok han sitt eget liv. Det må ha vært meget vanskelig for ham som en av byens største handelsmenn å ha pantsatt alt han eide.
Det var nok veldig dårlig stelt med enken Marjori Lauri som 20. september 1760 måtte ta en pantobligasjon til Iver Elieson på 1000 rd. mot pant i gården Torderød, pulpituret i Moss kirke og alle hennes løsøreeffekter etter liste, samt med kausjon av eieren av Moss jernverk, Erich Ancher og hennes stesønn, David Chrystie.
Auksjonsskjøte til Madame sal. Andreas Chrystie på gården Torderød for 600 rd. med skjøte av 16. desember 1750. Datert 4. juli 1761.
Kartet fra 1836 viser hele eiendommen samt eiendommen Torbjørnsrød på den andre siden av Tronvikveien. her sees også lastebryggene ned ved Mossesundet.
Madame. sal, Andreas Chrystie selger Torderød, skyld 1 skp. 3 lsp. salt til sin stesønn David Chrystie for 1100 rdl.. Datert 25. august 1766.
Man kan spørre seg hvorfor ikke stesønnen, David Chrystie hjalp sin stemor med et beløp på 1000 rd., så hun slapp å pantsette alt løsøre som var det mest nedverdige man kunne gjøre for en fin dame. Trolig var vel sannheten at han ikke hadde pengene. Han var da bare 31 år gammel og hadde vel ikke rukket å opparbeide seg en større formue.
Enken Marjory flyttet til Kristiansand til sin svigersønn Henrik Arnold Thaulow som var gift hennes datter Jacobine Chrystie. Her bodde hun til sin død i 1784. Hun ble oldemor til Henrik Wergeland.
Driften av fyret var en meget bra forretning og hun drev fyret i 22 år. Det gikk over til svigersønnen Andreas Mølbach. I 1782 gikk alle fyrene over til staten og Andreas Mølbach ble ansatt som fyrinspektør.
Kilder:
Moss Byfogds panteregister
Moss sorenskrivers panteregister