Under forarbeidene til min bok ‘’ Slekten Moestue’’ (1964) kom jeg til å beskjeftiget meg en del med mosse-borgeren  Erland Gate  (1682-1737og hans nærmeste krets. Det var imidlertid meget begrenset hva jeg den gang kunne ofre av tid og arbeid på dette sidespor, som ikke var ganske lett å følge. Den omtale jeg kunne gi i boken om saken ble derfor ikke fullstendig. Senere har jeg fra tid til annen tatt de

åpentstående spørsmål opp igjen og foretatt supplerende undersøkelser. En stor vanskelighet har hele tiden ligget i mangelfullt kildemateriale. Slektshistorikeren S. H. Finne Grønn skriver i NST 2 (1930) at det vel neppe er noen by i landet Fra så vidt gammel tid som er så snaut genealogisk utstyrt som Moss, skjønt byen har sin lokalhistorie, først og fremst i overlærer Richard Olsens ‘’Fra det gamle Moss’’. Under disse omstendigheter skulle ethvert bidrag til å belyse den stedlige personalhistorie være av betydning. Jeg har derfor funnet å burde fremlegge resutatet av det forskningsarbeid som jeg i tidens løp har utført. I denne forbindelse skal jeg forutskikke enkelte bemerkninger.

 

På tidlig tid var Moss et ladested under kjøpstaden Oslo, senere under Christiania, men ble i 1671 overført til Fredrikstad. De personer som ville drive næring med handel eller håndverk var underlagt kjøpstadens jurisdiksjon, og måtte søke antagelse som borger i denne. På Moss skilles det mellom borgere og strandsittere. Borgerne henhørte således under Fredrikstad, og betalte byskatt der, mens

Strandsitterne tilhørte landdistriktet, dvs. Moss sorenskriveri, samt Moss Fogderi. I 1720 fikk Moss egen byfogd, og var dermed løsrevet fra Fredrikstad. I kirkelig henseende lå Moss opprinnelig under Rygge prestegjeld, men ble senere selvstendig sogn med egen kirke. Kirkebøker for Moss er først bevart fra 1725, det samme gjelder Rygge. De eldste kirkebøker er åpenbart ført efter kladdeliste, hvilket innebærerer  muligheter for feil og utelatelser. Slike må da også antas å forekomme. For sorenskriveriet eksisterer det tingbøker fra 1651., men med en hundreårig lakune fra 1680 til 1780. For denne periode har man bare appellrettene å holde seg til. Det samme gjelder tiden før 1651. Protokoller fra Moss byting has derimot fra 1720. Pantebøker for landdistriktet finnes fra 1719, og for byområdet fra 1775. Registeret til byens pantebøker er derimot bevart fra 1720.

 

For Rygge herred foreligger en bygdebok med gårdshistorie. Den omfatter ikke Moss med Jeløen.

 

Den sentrale person i dette skrift vil naturlig nok være den nevnte Erland Gate.For å oppnå best mulig sammenheng og oversikt finner jeg det hensiktsmessig å begynne med hans slekts opprinnelse. Slekten er fra Helgerød på Jeløen.

 

H e l g e r ø d

 

Gården Helgerød var beliggende på Jeløen ved eidet mellom Værlebukten og Mossesundet. Til gården lå det laksefiske på begge sider av eidet. Det første man vet om den er at kong Magnus Lagabøter i år 1277 testamenterte en part i den til St.Stephans hospital i Tønsberg. Denne part tilhørte lenge kirken. Det har antagelig også vært andre parthavere, men herom vet man intet. Selvfølgelig har gården vært drevet av en bonde, men om denne har vært en ren leilending eller også eier av en part, er det ikke mulig å fastslå med det foreliggende kilde-materiale. I en fortegnelse fra omkr. 1520 over Knut Knutsson Båts jordegods, er oppført en gård Hælgerud ‘’udi det ytre skeprede’’. Det må være tvilsomt om dette gjelder Helgerød i Rygge.

 

Den tidligste oppsitteren som kjennes ved navn er bonden Christopher Jonsen. Han var også gårdens hovedeier. Det fremgår ingen steder når den kan være kommet i hans eller hans slekts besittelse. Den mulighet foreligger at slekten kan væregammel på stedet. Christophers navn sees første gang nevnt i et fogderegnskap for Wærne kloster len fra 1610. Samtidig ser man av tingboken for Fredrikstad lagting at han på sin hustrus vegne opptrådte i en sak mot hennes medarvinger om retten til et par kvernhus på Moss, som hun hevdet falt på hennes arvepart efter moren. Hustruen var Ingrid Olsdatter fra den nærliggende gården Refsnes. Denne gård

og dens eiere vil bli omtalt særskilt.

 

Christopher Jonsen sees å ha betalt skatt for Helgerød frem til 1637. Han skatter også av Rolde sag. Efter ham kommer en Erland, som vel må være sønnen. Erland skatter så av gården inntil 1643. Da overtar en Syver Helgerød, som i 1645 ilignes koppskatt for seg selv og en søster. Erland må således av en eller annen grunn oppgitt gården, og er i 1645 oppført blant strandsitterne. Det er ikke godt å forstå hvorledes det forholder seg med den nevnte Syver. Fra 1645 til 1650 oppfører fogderegnskapene en Jon Halvorsen som eier og innehaver av bygselsretten. Et senere utsagn tyder på at han kan ha overtatt Helgerød allerede i 1643, og da som panthaver. Fra 1650 er lensherre Sigvart Gabrielsen Akeleye besidder av eiendomm-en. Han betalte ikke skatt som bøndene, og gården går ut av fogderegnskapene. Sigvart Akeleye residerte på Kambo, og kjøpte også opp annet bondegods. Om Jon Halvorsen vites intet særskilt. Så vidt forstås betalte han odelsskatt av en part i Nes på Jeløen. På denne gård forekommer navnet Jon. I manntallet for 1664 er han oppført som strandsitter. Han må være død snart etter.

 

Det er uvisst hvor mange barn Christopher og Ingrid hadde. To sønner er kjente. De er Erland og Lauritz (Lars) Christophersønner Helgerød. Begge var lagrettemenn i Rygge, og sees oppført i skattelister som strandsittere på Moss fra 1618 og fremover. Erland er antagelig den eldste, Lauritz nevnes av og til med yrkesbetegnelsen ‘’Sagmester’’ som efternavn. Også Erland sees å være ilignet sagmesterskatt fra 1635 og videre. De bodde begge i egne hus på bygslede tomter. I et skjøte fra kong Fredrik III til Hannibal Sehested i 1649 er Lauritz Helgerød oppført bland dem som svarer tomteleie på Moss. I 1680 solgte den daværende eier Anders Bildt ‘’Erland Christophersens’’ tomt til Niels Hansen. Av koppskattmanntallet fra 1645 fremgår det at brødrene var gifte, og at Lars hadde en hjemmeværende datter. Ingen av brødrene er gjenfunnet i manntallet fra 1664, så de er vel da døde.

 

I 1651 undertegnet Erland og Lauritz sammen med 4 andre lagrettemenn en henvendelse på vegne av almuen til en kongelig oppnevn undersøkelseskommisjon om erstatning for skader og ulemper som var påført stedets strandsittere under den såkalte Hannibalsfeiden. Henvendelsen foreligger i to versjoner, den ene datert 20. mars 1651, den andre 27. mai 1651. På den første er brødrenes underskrifter henholdsvis Erland Helgerød og Lauritz Helgerød, og seglene viser navneinitialene ‘’EC’’ og ‘’LC’’. PÅ den andre er underskriftene ‘’Erland Helgerød’’ og ‘’Lauritz Helgerød’’. Signaturen synes ikke å være egenhendige. Erland Christophersen hadde to sønner, Ole og Christopher, samt datteren Kari.Lauritz Christophersen er uten tvil far til den Christopher Larsen som i 1683 ble oppnevnt som verge for fetteren Christopher Erlandsen efterlatte mindreårige barn. Dertil kommer en datter som er nevnt i 1645, men hvis navn er ukjent. Ole Erlandsen er oppført i manntallet 1664, men må være død like efter. I 1666 oppfører tilleggsmanntallet hans enke Jøran Jonsdatter med den tiårige sønn Erland Olsen. Den siste var ennu i 1701 strandsitter på Moss. I følge tingboken kjøpte sersjant Amund Utne han hus og våning på Moss. Det må ha vært enken som foresto salget. Hun møtte som vitne under en rettsak på Moss i 1680.

 

I 1663 reiste Ole Erlandsen som rette odelsmann sak på egne og medarvingers vegne mot Sigvard Akeleyes enke, velb. Frue Anne Bildt til gjenløsing av Helgerød i medhold av odelsloven. Sigvard Akeleye var død i 1659. Anne Bildt hadde senere tatt opphold på sin gård​ Torderød på¨Jeløen, og drev Helgerød derfra. Hun var datter av adelsmannen Otte Bildt til Nes i Torsnes, og døde i 1667. Odelssaken var ennu ikke avgjort da Ole Erlandsen døde, og den ble fulgt opp av broren Christopher sammen med enken Jøran og søsteren Kari. Det har ikke vært mulig å følge sakens gang. Utfallet ble at Christopher overtok gården, hvilket vel skjedde omkring 1670. fru Anne Bildt var død da. Christopher tok ikke bopel på Helgerød,

men drev den fra sin bygård på Moss. Kari Erlandsdatter kjøpte i 1672 hus og gård på Moss, Beliggende overfor broene.

 

Christopher Erlandsen var handelsmann. Da Moss ennu ikke var selvstendig kjøpstad hadde han ordnet sitt borgerskap i Fredrikstad. Dette må være skjedd mellom årene 1670 og 1677. Bevarte rettsprotokoller forteller at han i 1669 reiste søksmål mot førnevnte Jon Halvorsens arvinger for skadevoldelse på Helgerød. Jon Halvorsen opplyses å ha hatt pant i gården. Hans enke ble gift med borgeren Ener Rolfsen,som ble trukket med i saken. De saksøkte fremla et besiktelsesbrev på Helgerød, datert 5. juni 1643. Mer vites ikke om dette. De nærmere omstendigheter for øvrig er heller ikke kjent, men saken endte med forlik. Saksøkeren oppnådde en minnelig erstatning. I 1670 kjøpte Christopher en part i Rolde sag, som for øvrig lenge hadde tilhørt Helgerødfamilien. Videre kjøpte han i 1671 en part i en saltkjele på Krosser. Av skiftet etter ham sees at han foruten annet også var beskjeftiget med trelasthandel. Han eide også et kværnhus. Dertil kom så gården Helgerød med tilhørende laksefiske. Husdyrbestanden var 2 hester og 4 kjør.

 

Christopher Erlandsen døde i 1681, og skifte ble avholdt 22. mai ved Fredrikstad skifterett. Han var gift med Kirsten Olsdatter Gate fra Rygge. Se under kapitelet Gate.  Foruten hustruen etterlot han seg tre barn. Alderen for disse er ikke oppgitt i skiftedokumentet, men ifølge en koppskatt i 1683 var de to eldste da henholdsvis 4 og 4 ½ år gamle. De to er vel sønnen Ole og datteren Anne. Det tredje barn,  sønnen Erland, synes ved efter en senere aldersoppgave å være den yngste. Om de to eldre er det ikke funnet sikre opplysninger, men datteren Anne kan være identisk med den Anne Gate som døde på Moss i 1741. Den yngste Erland, vil bli omtalt særskilt.

 

Christophers bo ble verdsatt til 292 rd. Som verger for de små barn ble oppnevnt deres morbror Peder Olsen Gate, samt deres ‘’søskenbarn’’ Christopher Larsen. Den siste må være farens fetter, sønn av den nevnte sagmester Lauritz Christophersen Helgerød, og nevnt som borger bosittende på Moss i årene 1680 og 1686. Det siste år oppgis Christopher Larsen å ha til forsørgelse, hustru, 1 sønn, en tjenestedreng. Blant personer som ellers er nevnt i skifte-dokumentet er Erland Olsen. Det fremgår videre at enken er i ferd med å gifte seg med Anders Cortsen, som var Borger på Moss. Herom er ellers intet funnet. I en fortegnelse over stedlige sagbruk I 1688 sees Anders, sammen med Constatin von Maselius, å være eier av

Rollum (Rolde) sag og den ene Kloster sag. Parten i det første sagbruk har vel Anders Cortsen fått med enken efter Christopher Erlandsen. Ved utgangen av året 1699 er hans borgerskap blitt oppsagt, men ennu i 1700 er han oppført som eier.

 

Efter Christopher Erlandsens død kom Helgerød igjen ut av slektens eie. Noen direkte opplysninger om eierskifte er ikke funnet. I et fogderegnskap fra 1700 er en Jacob oppført som bruker og hovedeier. Derpå er eieren Jernverket, kammerjunker Jacob von Hubsch kommet i besittelse av gården. I en matrikkel fra 1723 er Søren Christophersen angitt som bruker. Han var borger og trelasthandler på Moss hvor han døde i 1729. Kammerjunker Hubsch bodde selv aldri på Moss. Efter hans død i 1724 flyttet imidlertid enken til Moss, og foresto der driften av jernverket. Hun døde i 1761. I 1743 måtte fru Hubsch gi fra seg jernverket, og i samme forbindelse også Helgerød. Den senere eier ble Andreas Chrystie.

 

 

G a t e

 

Som nevnt ble Christopher Erlandsen gift med Kirsten Olsdatter. Hennes foreldre er Ole Pedersen, leilending på gården Gate i Rygge, og hans kone Anne. Den sistes herkomst er ukjent.

 

Gården Gate hadde siden reformasjonen vært i Kongens eie, men ble av Christian IV av makeskifte overdratt til Hannibal Sehested. I 1651 ble Sehesteds godser inndratt under kronen, og derpå overlatt til kronens kreditorer og de hollandske brødre Marselis. Ved opprettelsen av det norske postvesenet i 1646 ble Gate antatt som postgård, den lå beleilig til på ruten mellom Kjøbenhavn og Christiania. Gate var en fullgård, altså en relativt stor, og den fødde i 1683 3 hester, 10 storfe og 6 sauer, samt hadde skog til gjerdefang og brenneved. Postbøndene hadde ingen direkte betaling for sitt besvær med postføringen, med derimot visse lettelser i beskatningen. Ole Pedersens herkomst er usikker. Han bygslet gården Gate i 1638.

Ved koppskatten i 1645 oppgis han å være gift, og han hadde da sin far i huset. Hvem denne far er fremgår ikke av noen eksisterende dokumenter. Det er imidlertid på det rene at Ole var odelsberettiget til gården Kubberød på Jeløen, hvor en Peder sees å ha betalt skatt for årene 1611 – 1630.

 

Ole Pedersen ble i slutten av 1640 årene oppsagt av stattholder Sehesteds fogd til fravikelse av gården Gate. Begrunnelsen var at han efter å være blitt postbonde hadde opphørt å kjøre noe ved for fogden. Ole innanket oppsigelsen for den under Helgerød tidligere nevnte kongelige kommisjon, og påberopte seg de privilegier han hadde fått som postbonde. Kommisjonens avgjørelse er ikke kjent direkte, men Ole ble i hvert fall sittende på gården. I sin klage henviser han bl. A. til at han har 8 små barn. Bare 7 av disse er kjente. Ole Pedersen var for øvrig lagrettemann. Han er død før 1661. Dette år oppføres henholdsvis han selv og konen i to forskjellige dokumenter som oppsittere på Gate.

 

Den eldste sønn, Peder, som i 1666 oppgis å være 20 år, ble eier av Gate. Han var likeledes eier av en part i Nordre Rør. Muligvis er dette morsarv. Den andre sønn, Henrik, oppgis i 1666 å være 18 år. Også eiet en part i Nordre Rør, og bodde der. Den tredje sønn, Søren, ble gift med Barbara Arnesdatter Bjølsen og bodde på Opstad. Den fjerde sønn, Torbjørn, ble gift med Margrethe Lauritzdatter.

Han var postbonde på Gate. Den eldste datteren, Kirsten, ble gift med Christopher Erlandsen på Moss. Den tredje, Margrethe, ble gift med Christopher Fresser, lensmann i Rygge. Den tredje og yngste datter, Anne, ble gift med Ole Mikkelsen på Østre Rør. Se nærmere i Rygge bygdebok.

 

Omkring 1680 reiste Ole Pedersens arvinger odelssak om retten til gården Kubberød  på Jeløen. Begrunnelsen for odelskravet fremgår ikke av rettsprotokollen.

 

 

Erland Christophersen Gate

 

Erland Christophersen gate oppgir i et rettsmøte i juli 1734 å være 52 år gammel, og født på Moss. Dette stemmer godt overens med det en ellers vet. Han skulle således være født omkring 1682. Når han benevnes med tilnavnet, tyder dette på at han har vokst opp hos sine slektninger på denne gård, og at gårdsnavnet senere er blitt heftende med ham og er gått over til å bli et familienavn. Som naturlig kan være, er hans virksomhet som voksen blitt særlig knyttet til sagbruks og mølledrift. Særlig det siste. Han eiet eller hadde parter i flere slike bruk, således Rolde sag og kværnhus. Rokke sag og kværnhus, Dyre kværnhus. Dertil eiet han en tid en halvpart i Larkollen gjestgiveri. Om dette senere. Allerede før 1712 sees han å ha ervervet det nødvendige borgerskap i Fredrikstad. Under de svenske troppers besettelse av Moss i 1716 led han som de fleste borgere en del skade. For hans eget vedkommende er skadebeløpet oppgitt til 50 rd. Med hensyn til hans formues omstendigheter så er formuen i 1716 angitt til 200 rd. Efter han første kones død i 1727 kan det ikke sees å være holdt noe offentlig skifte, men en panteforskrivelse til barna for morsarven på 362 rd. tyder på at fellesformuen har vært minst det dobbelte. At han eide tomt og hus på Moss er nærmest selvfølgelig. En tid innehadde han vervet som kirkeverge, han nevnes også som lagrettemann og takserborger. Han var også eier av Fiskeløkke og Skarrehaugen.

 

Erland Gate var så vidt vites gift 2 ganger. Den første hustru er ikke direkte nevnt med navn. Ved dødsfallet er det ikke angitt i kirkeboken. I forbindelse med en rettsak i 1727 kalles mosseborgeren Paul Paulsen Grobbe hans svoger, en betegnelse hvis riktighet synes å bekreftes også av andre forhold. Jeg kommer senere tilbake til denne Paul Paulsen og hans familie. En må kunne gå ut i fra at Erland Gate har vært gift med hans søster. Da Erland Gates datter i det annet ekteskap ble døpt Margrethe, er det nærliggende å tro at denne datter ble

oppkalt etter den første kone, slik skikken gjerne var. Dette bekreftes også Av andre forhold. Det er uvisst hvor mange barn Erland hadde i sitt første ekteskap.  Kirkebok eksisterer først fra 1725, og så vel denne som de følgende er meget mangelfullt ført. De barn som med sikkerhet kan angis er de fire følgende.

  1) Paul, som senere brukte navnet Gade, forutsettes å være oppkalt efter sin morfar. Det er fra ham de senere Gader på Moss nedstammer. De vil bli omtalt særskilt.

  2) Anne Margrethe, oppkalt efter begge bestemødre. Død ugift på Fredrikshald.

  3) Marie, gift med underfogd Ole Christensen Moestue. Omtales under ‘’Brødrene Morstuen (Moestue).

  4) Malene. Gift med bokbinder Christen Pedersen, og annen gang med en ellers ukjent Henrik. Barn i begge ekteskap. Malene og hennes to ektemenn må være døde før 1794. Efterkommere i Drammensdistriktet.

 

De forannevnte er de barna som ennu levet eller hadde etterkommere som levet i 1794 og som kjennes fra et skifte avholdt dette år efter Erland Gates datter av annet ekteskap. Det er sannsynlig at det har vært flere, men de og deres mulige barn har ikke vært aktuelle ved skiftet. Det er imidlertid ennu noen barn som jeg anser for å være temmelig sikre, men forholdet kan ikke dokumenteres. Jeg tar derfor alle forbehold.

 

  1) Christopher Erlandsen Gade. Hans ikke navngitte hustru døde i Moss i 1740. En sønn Erland ble døpt på Moss i 1750. Christophers hustru var på det tidspunkt Lisbeth Rosenvold. Blant fadderne var Ole Morstuen, i tilfelle en svoger. En får det inntrykk at han bare en kortere tid har oppholdt seg i Moss. Navnet Rosenvold kan ikke sees å forekomme der. Han leiet for øvrig kirkestol i Moss kirke omkring 1730. Det må være sannsynlig at denne Christopher er Erland Gates eldste sønn, oppkalt efter sin farfar. Det kan nevnes at en borger Christen Rosenvold i 1712 betalte dagskatt i Fredrikstad, og at en løytnant Christen Rosenvold hadde en datter Lisbet, født i Stokke 1723.

 

  2) Aslaug Erlandsdatter. Hun var gift med skomakeren Antoni Clausen Creds. Begge døde i 1733. I 1727 ble deres sønn Claus døpt. Fadder var Erland Gate. I 1730 ble datteren Sille døpt. Fadder var igjen Erland Gate. I 1732 ble datteren Antonette døpt, med faddere som sto Erland Gate nær. Sille ble i 1771 gift med underkonstabel Thor Larsen Lund, og hun var da tillagt navnet Koch.

  3) Mathea Erlandsdtr.. Hun var i 1735 fadder for Erland Gates sønn av annet ekteskap.

  4) Margrethe Gate. Hun var i 1741 fadder for den da avdøde Erland Gates efter latte

hustrus datter av annet ekteskap, og likeledes i 1744 for Paul Gades

datter. Det er mulig at hun er identisk med den Margrethe Erlandsdatter Gipsen,

som i 1763 opptrer som fadder i Rygge.

 

Efter å ha vært enkemann i noen år ble Erland Gate i 1734 gift på nytt, denne gang med Helvig Christophersdatter. Erland var da 52 år og bruden 36. I dette ekteskap var det to barn:

  1) Christopher, oppkalt efter sin morfar. Han er født på Moss i 1735, og konfirmert i 1752. Senere vites intet om ham.

  2) Margrethe, antagelig oppkalt efter sin fars første hustru. Hun er født i 1737 Og ble i 1774 gift med høker Hans Hansen Grav. Ektemannen døde i 1789, 54 år gammel, og enken i 1794. De var barnløse. Boet som var meget beskjedent, ble skiftet mellom arvingene på begge sider. Skiftedokumentet gir en fortegnelse over Erland Gates dalevende etterkommere.

 

Det foreligger ingen direkte opplysninger om Helvig Christophersdatters herkomst. En mulighet er at hun er datter av den Christopher Halvorsen som også var av gammel stedlig familie, og far til Halvor og Mauritz Koch (om disse senere). Det er imidlertid ikke funnet tydelige indisier som en slik antagelse kan bygge på.

 

Det fremgår av en regnskapsbok for Moss kirke i 1734, som stort sett mangler dateringer, at Helvig Christophersdtr. betalte leie for en kirkestol som tidligere hadde vært leiet av Margrethe Paulsdtr. Denne Margrethe synes å måtte være Erland Gates første hustru.

 

Erland Gade døde i 1737, og ble begravet 15. mars. Det fremgår av en pantebok at det var blitt avholdt skifte i dødsboet, sluttet i 1739. Dessverre er skifteprotokollen ikke bevart.

 

Helvig Christophersdtr. ble sittende som enke inntil hun i desember 1740 inngikk et nytt ekteskap med Syver Larsen Gasmann, som var hammersmed ved Jernverket. Hans foreldre er Lars Gasmann og Karen Syversdatter. I dette ekteskapet var det to sønner og tre døtre. Av disse barn sees tre å være døde som små. Sønnen Erland, født 1743, var i 1777 fadder for et av underfogd Erland Gades barn. Syver Gasmann kjøpte i 1752 gården Nore, og beholdt den inntil begynnelsen av 1760 årene. Han overdro den til sønnen Erland. I 1763 kjøpte han gården Torbjørnsrød. Fra 1767 til 1778 eide han også gården Nøkkeland, som han solgte til jernverkseier Jess Anker. Alle gårdene var beliggende i Vassbygda ved Moss.

 

Helvig Christophersdatter døde i 1779, 81 år gammel. Enkemannen Syver Gasmann døde i 1783, 71 år gammel.

 

Gade-familien på Moss.

 

Paul Erlandsen Gade må antas å være Erland Christophersen nest eldste sønn. Det er ikke meget man vet om ham. Han hadde borgerskap, var møller og handelsmann. To ganger var han gift. Første gang med Magdalene Olsdatter, som døde i 1739. Annen gang i 1743 med Maren Syversdatter som overlevet ham. Fra det første ekteskap kjennes sønnen Ole, som ble født og døde samme år som moren. I det annet ekteskap var det fire barn, men bare sønnen Erland, født 1751, vokste opp. Det foreligger intet om de to hustruers herkomst. Den siste av dem er antagelig den Maren Gade, 79 år, som i følge folketellingen i 1801 da bodde på Fredrikshald som losjerende hos fhv. kjøpmann Frances Pageot. Paul Gade selv døde i 1769. Skiftet efter ham viser at dødsboets nettoformue utgjorde 392 rd.

 

Erland Paulsen Gade var altså den eneste av Paul Gades barn som nådde voksen alder. Han ble ansatt i byadministrasjonen, nevnes som lagrettemann, og var ellers underfogd, bytjener og arrestforvalter. Hans navn går derfor stadig igjen i byens rettsbøker. Allerede i 1768 fikk han Ole Olsens skjøte på en gård ved siden av farens. Han hadde da ennu ikke fylt 17 år.  Faren døde året efter. I 1775 ble han gift med den unge enken Christine Melberg, antagelig født i 1754. Hun var datter av skredder Andreas Melberg, død 1799, 70 år gammel.

 

Skredder Andreas Melberg var sønn av den fra Sverige innvandrede Hans Melberg og hans hustru Anne Catrine Hallengren. Datteren Christine var i sitt første ekteskap gift med Erland Gade, enke efter Hans Jørgen Weber Zinche, med hvem hun ble gift i 1772. I dette ekteskap var det en sønn Hans Jørgen Zinche, født i 1773 efter farens død samme år. Denne sønn ble senere hattemaker, og oppholdt seg ved morens død i Frisland. Av Christines søsken var broren Peder også skredder, og gift med Cathrine Mowatt. Søsteren Gunhild var gift med hattemaker Andreas Ottersen på Fredrikshald.

 

Erland og Christine hadde efter det som kan sees av kirkeboken i alt 11 barn,

hvorav de følgende 8 vokste opp.

  1) Paul Gade, født 1775. Propietær. Se nedenfor.

  2) Maren Karine Gade, født 1777. Hun ble i 1801 gift med kst. underfogd på Moss

Carl Voigt, død 1813. Efter hans død ble hun i 1816 på nytt gift med den 20 gammel snekker Syver Hansen Holt.

  3) Andreas Melberg Gade, født 1779. Politivaktmester i Drammen. Se nedenfor.

  4) Syver Gade, født 1781. Han var først kramboddreng hos kjøpmann Fredrik Esp-

mann på Moss. I 1818 ses han å være høker i Fredrikstad, og senere etablerte han seg som sådan på Moss. Der døde han ugift i 1822.

  5) Dorthea Maria Gade, født 1786. Hun skal være blitt gift med en M. Monsen, men

noe nærmere herom vites ikke.

  6) Anna Helvig Gade, født 1788. Død ugift i 1816.

  7) Margrethe Magdalene Gade, født 1790. Hun ble i 1813 gift med prokurator, cand. jur. Lars Mossencrone Wiel, 1776-1825.

  8) Christopher Gade, født 1795. Politibetjent. Se nedenfor. Erland og Christine døde begge i 1813 på Moss med en ukes mellomrom. Ekte mannen først. Fellesboets netto utgjorde ved skiftet 895 rd.

 

Ad. nr. 1.

Paul Erlandsen Gade slo seg ned i Drøbak, hvor han i 1799 ble gift med jomfru Abigael Samuelsen, 1769-1849, datter av losoldermann Søren Samuelsen, 1730-1807. Deres første barn ble båret til dåpen 19 uker senere. Paul synes å ha opparbeidet seg en respektert posisjon på stedet. I 1801 kjøpte han gården Pugstad i Ås, som han eiet til 1812. I 1805 kjøpte han også gården Kjølstad, hvortil han flyttet efter å ha solgt Pugstad. Der bygget han en herskapelig hovedbygning. Om hans virksom het på Kjølstad, se Ås bygdebok. Paul døde i 1851.

 

Ektefellene Abigael og Paul hadde disse barn:

  1) Seline Kristine Gade, født 1799. Gift med høker Christian Ludvig Colberg i Skien, født 1811, sønn av daværende sadelmaker og høker Simon Simonsen Colberg og hustru Petronelle Land.

  2) Erland Edvard Gade, 1801 – 1861. Gift 1842 med Pauline Roverud, født 1820,

datter av kjøpmann Gudmund Roverud. Edvard Gade var propietær på Nordre

Kjølstad. Enken flyttet efter mannens død til Christiania. 7 barn.

  3) Adolphine Sophie Gade. 1802 – 1866. Gift 1842 med lensmann på Eiker, cand.

jur. Gabriel Lambrects. 1797 – 1850. Hun døde på Hønefoss. Barnløs.

  4)  Søren Samuelsen Gade. 1804 – 1880. Kopist, Christiania.

  5) Henrik Samuelsen Gade. 1806 – 1878. Kjøpmann i Christiania. Gift.

  6) Pauline Nanna Gade, 1807 – 1869. Hun fikk i 1848 en datter med sin søsters stedsønn cand. jur., senere høyesterettsjustitiarus Morten Lambrects, 1824 - 1900. Noe senere slo hun seg ned på Hønefoss, hvor hun i 1858 som den første kvinne som tok handelsborgerskap. Bodde i ‘’Gadegården’’. Datteren Natalie Emmeline Lambrects bodde sammen med henne, og var eneste arving.

  7) Samueline Gade, 1811 – 1864. Ugift. Bodde på Kråkstad i Haugsbygd, og var eier

av Nordre Haugen i Ås. Begravet på Hønefoss. Skifte

  8) Petrine Gade, født 1814. Gift 1854 i Christiania med gårdbruker Engebret

Schøien, Norderhov, sønn av Christen Eriksen Schøien.

 

 

Ad nr. 3.

Andreas Melberg Gade gikk til sjøs og ble styrmann. Som sådan giftet han seg i 1801 med jordmor Else Cathrine Grav. Denne døde i 1807. De hadde en datter Betsy, født i Fredrikstad og død der i 1803, to uker gammel.

 

Else Cathrine Grav er født i Fredrikstad i 1772, og datter av snekkermester Lars Nielsen Bjørsel, død på Moss i 1789, og hans hustru Johanne Torgersdatter Grav, død på Moss i 1806. Johanne Grav var utdannet jordmor, og virket i denne bestilling i Fredrikstad og Moss. Ved sin død eiet hun et hus det siste sted. Else Cathrine oppgis ved sitt giftermål med Andreas Gade å være enke, men om dette er intet funnet. Imidlertid fikk hun i 1797 en uekte sønn Andreas. Som far til denne er oppgitt feltskjær Andreas Rauchmaul i Kjøbenhavn. Else Cathrines bror Niels Larsen Biørsel ble skomakermester i Christiania. Søsteren Christine ble også jordmor, og virket som sådan samme sted. Hun ble i 1797 gift med kompanikirurg

Barthold Wilkens, som døde i 1807. De hadde tre barn som levet ved farens død.Noen måneder senere fikk hun en uekte sønn med skipskaptein Jon Nielsen. Efterkommere.

 

Efter den første konens død ble Andreas gift igjen i 1811 i Drammen med jomfru Martha Karine Green, og hadde senere sin bopel der. Han seilte ennu i mange år som styrmann, men synes i begynnelsen av 1820 årene å være blitt ansatt ved politiet. Han var først betjent, senere justitsvaktmester. Martha Karine var datter av snekkermester Johan Green og Berthe Sophie Ledel. Hun er født i Drammen i 1772. Andreas Gade døde i 1839, og hustruen i 1856. I dette ekteskapet var det 12 barn, hvorav 5 overlevde faren. Det ble bare sønnen Paul Christian, født 1818, som fortsatte slekten. Han giftet seg i 1863 med Maren Johanne Andreasdatter Virik fra

Sandeherred (Sandar). Senere var han bosatt på sin gård Skolmerød der. Det finnes både agnatiske og kognatiske efterkommere, særlig knyttet til Sandar.

 

Ad nr. 8.

Christopher Erlandsen Gade slo seg først ned som kjøpmann i Fredrikstad, hvor han ervervet borgerskap i 1817. Året før ble han gift der med Helene Jørgensdatter Slarøe, 1795 – 1866.

Hun var datter av smed Jørgen Hansen Slarøe og Anne Marie Jensdatter. Senere flyttet han med familien til Drammen, hvor han ble ansatt som politibetjent. Christopher Gade døde i 1835. Ektefellene hadde et eneste barn, Emilie, født 1818, som i 18138 ble gift med kontorist i Drammen Andreas Rude, død 1884. Som enke ble Emilie gift i 1853 med handelsmann Ole Møller Rude, død 1844. Blant etterkommerne er den kjente fotograf Christopher Gade Rude, 1839-1901.

 

Brødrene Morstuen (Moestue)

 

Ved begynnelsen av 1700 årene kom det to bondegutter til Moss. Deres navn var Svend og Ole, og deres hjembygd Stange på Hedmarken. De var sønner av gjestgiveren på Morstuen Christen Iversen og hans kone Marthe Svendsdatter. Foreldrene var for øvrig gudbrandsdøler, faren fra Øvre Forset i Gausdal, moren fra Vålen i samme sogn. Det vites ikke nøyaktig når de kom, om de kom sammen eller hver for seg, og heller ikke hva det var som brakte den til stedet. Svend var den eldste av dem, født omkring 1684, og aldersforskjellen 12 år. Han sees å ha betalt byskatt første gang i 1716, og det må vel ha tatt noen år fra ankomsten og til han

var etablert som selvstendig næringsdrivende. Ikke så lenge efter må han være blitt gift. kirke-bok fra den tid eksisterer ikke. Hans hustru var Dorthe, datter av skredder Peder Jonsen. Deres første barn skal efter en senere aldersoppgave være født omkring 1719. I dette år overdro Peder Jonsen sin gård til svigersønnen, som senere drev gjestgiveri der. Om Peder Jonsen vites egentlig intet, og han var ikke alene hverken om navnet eller profesjonen. Formontlig er han den Peder skredder som ble begravet i 1731. Hovedhuset med tilliggende må antas å ha

rommet atskillig plass, men en beskrivelse finnes først i 1765. Se nærmere herom i ‘’Slekten Moestue’’. Jeg er tilbøyelig til å anta at Peder Jonsen også drev gjestgiveri i gården. Dette kan være forklaringen på at den svenske oberst Falchenberg oppslo sitt hovedkvarter nettopp der under den kortvarige besettelsen av byen i 1716, da svenskekongen Carl XII gjorde sitt innfall i Norge som kostet ham livet. Ved siden av gjestgiveriet drev Svend Morstuen en del handelsvirksomhet. Med den beliggenhet som Moss hadde må det ha vært adskillig trafikk av gjennomreisende, og med gode vilkår for en dyktig gjestgiver. Svend Morstuen har vært

fortrolig med slik virksomhet hjemmefra, og har visst å utnytte mulighetene. Hvorvidt han har foretatt påbygninger og utvidelser vites ikke, men det ble i hvert fall han som for ettertiden fikk sitt navn knyttet til gården. Den ble hetende ‘’Moestuegården’’ inntil den ble ødelagt av brann i 1808.

 

Gårdsnavnet ble på folkemunne forvansket til ‘’Mordstuen’’, og satt i sammenheng med ‘’mordet’’ på oberst Falchenberg  samme sted. Obersten ble ikke myrdet.men døde av de sår han pådro seg under de norske styrkers gjenerobring av byen. At han døde der i gården er visstnok sikkert, og blodflekker ble lenge forevist. Det skal for øvrig bemerkes at gårdsnavnet Morstue også har vært skrevet Mordstue eller Mårdstue, og det har intet med drap å gjøre.

 

Sven Morstuen døde i 1727, 43 år gammel, og ble begravet 17. januar. Enken giftet seg igjen et halvt år senere med Lars Olsen Wælen (Wærlen). Denne, som tidligere en gang hadde vært matros i flåte, overtok sin forgjengers virksomhet. Det er tydelig at han har vært en dyktig mann, og en god far for sine stedbarn.

 

Svend Morstuen og Dorthe Pedersdatter hadde tre barn, sønnen Svend samt døtrene  Marthe og Elen Marie. Sønnen ble utdannet til prest, og var ved sin tidlige død i 1752 kapellan hos sognepresten i Bø i Telemark. Fra ham nedstammer den nuværende Moestue-slekt. Kapellanen er far til rådmann Jens Moestue i Christiania. Svend Morstuen og Dorthes eldste datter Marthe ble gift med kjøpmann Jørgen Frost i Drøbak. Disse har en betydelig efterslekt. Blant deres barn er datteren Dorthe som ble gift med Nicolai Andreas Moss, klokker i Rygge og Moss, samt sønnen Peder som ble kjøpmann i Christiania og var stadskaptein der. Ved sin død var han titulær kanselliråd og bosittende på sin gård Holm i Hurum. Svend Morstuens yngste datter Elen Marie ble i 1744 gift med Fredrik Clausen fra Christiania, da fullmektig

hos byfogden på Moss. Fredrik Clausen etablerte seg senere som kjøpmann i sin fødeby, og var ved sin død eier av Frogner hovedgård samt Bærums jernverk. Deres sønn er jernverkseieren Conrad Clausen, hvis sønn igjen ble hoffmarskalk hos kong Christian Fredrik, og senere kammerherre og overstallmester hos den samme danske konge (Christian VIII).

 

I sitt ekteskap med Lars Olsen, som antok sin forgjengers efternavn Morstuen (Moestue) hadde Dorthe Pedersdatter flere barn, men bare datteren Rachel som vokste opp (ikke riktig).

Hun ble gift med drammenseren Hans Pay Schouw som slo seg ned på Moss, der han i en periode var stadskaptein.

 

Lars Olsens foreldre er ukjente, men det vites at han hadde en bror Ole Olsen, likesom Ellen Wælen må antas å være en søster. Han må ikke forveksles med den Sr. Lars Olsen som var sønn av Ole Villadsen, som vil bli omtalt senere. Lars Olsen Moestue døde i 1757. Enken Dorthe døde i 1770. Hun efterlot en mindre formue til sine arvinger.

 

Den andre av Morstuebrødrene var Ole Christensen. Han var som nevnt 12 år yngre enn sin bror Svend, og kan ikke ha vært fullmyndig ved ankomsten til Moss. Det var ennu to brødre igjen hjemme på Morstuen som fortsatt virksomheten der. Ole sees å være ilignet statsskatt på Moss i 1718, og omtrent samtidig må han være blitt gift med enken efter Ole Amundsen, som døde året før. Ole Amundsen var borger og drev møllevirksomhet. Hans foreldre er Amund Jensen på Moss og Birgitte Villadsdatter. Ved farens død i 1706 var han 18 år gammel. Ole Amundsens hustru var Elen Christiansdatter. Ekteskapet var barnløst. I det påfølgende ekteskap med Ole Christiansen fikk Elen to barn, men bare sønnen Ole vokste opp. Hun må være død før 1725, idet Ole Christensen da giftet seg på nytt. Birgitte Villadsdatter vil bli nevnt senere.

 

I 1720 ble det av byfogden i Fredrikstad avholdt skifte efter avdøde Engebret Pedersen Koch, borger og sagmester på Moss. Enken var Inger Hansdatter, som døde i 1740. Ektefellene hadde to barn, sønnen Iver, 16 år, og datteren Birgitte, 8 år. Som formynder for de mindreårige barn ble oppnevnt Ole Christensen Morstue, som nærmeste frende på mødrene side. Det er på det rene at formynderen ikke kan være direkte beslektet med enken. Slektskapet må således søkes på gjennom formynderens daværende hustru. Noe nærmere om dette er ikke funnet.

 

Efter den første hustrus død giftet Ole Morstuen seg på nytt. Denne gang med Erland Christophersens datter Marie, som tidligere nevnt. Vielsen fant sted i 1725. Marie bodde i nabogården hos sin far. det fremgår ingen steder hva Ole Morstuen egentlig foretok seg under de første 25 år av sitt ekteskap, men han hadde borgerskap fra 1720, og har nok drevet med småhandel, såkalt husnæring. Allerede i i 1722 var han lagrettemann, og han sees brukt som vurderingsmann. I 1751 var han blitt politibetjent, og fra 1758 underfogd. (Oles eldre halv-bror Niels Paulsen var lensmann i Stange, og hans fetter Jon Stenersen Waale lensmann i

Gausdal). Marie Erlandsatter døde i 1758, og Ole Christensen i 1762. I deres ekteskap var det 9 barn, hvorav 4 døde som små.

 

Ole Christensens sønn av første ekteskap ble utdannet til skredder. Han bosatte seg som sådan på Moss, hvor han i 1757 kjøpte et lite hus. Imidlertid synes han å være kommet til Moss noen år før 1745. To ganger var han gift. Om hans ekteskap vites intet, og konens død sees ikke antegnet i kirkeboken. Han ble så gift på nytt i 1757 med jomfru Maren Frost, datter av førnevnte kjøpmann Jørgen Frost i hans første ekteskap med Anne Christensdatter Schødt. Ektefellene døde begge i 1773. Av de 5 barn i dette ekteskap vites 2 å ha vokst opp. Sønnen Jørgen Frost Moestue, senere bare kalt Jørgen frost, 1758 – 1813, ble skredder som sin far. Han var den siste av Moestueslekten på Moss. Oles datter Elen var ennu på Moss i 1795.

 

I sitt annet ekteskap hadde Ole Christensen bl. a. sønnen Svend Moestue, 1732 – 1796,

som ble utdannet til snekker, muligvis i Kjøbenhavn. Han bosatte seg på Moss, hvor han også var lagrettemann og medlem av brannkorpset. Det fremgår av en skatteligning i 1764 at han var gift og hadde et barn, men noe mer herom vites ikke. Det eldste av barna i Ole Christensens annet ekteskap var datteren Elen Margrethe, 1726 – 1804. Hun er antagelig oppkalt efter sin fars første hustru Elen, og efter sin mormor Margrethe. Hun ble gift med tobakkspinnermester Peder Jørgensen Abelbom, men også kalt Peder Spinner.

 

Peder Jørgensen Abelbom, som er av ukjent herkomst, hadde slått seg ned i Moss, der han drev et litet tobakkspinneri. Det vites ikke når han ankom til stedet. Og heller ikke når han giftet seg med Elen Morstuen. Spinneriet kan ikke ha vært noen lønnsom geskjeft. For å holde det gående måtte han i 1758 låne av Jørgen Frost, som var gift med konens kusine, 180 rd. mot pant i løsøre. Han synes da å ha bodd i svigerforeldrenes hus. Da lånet ikke ble tilbake-betalt som forutsatt, forlangte Frost pantet solgt ved tvangsauksjon. Peder var nu temmelig ribbet. Så vel innbo som spinneutstyret gikk tapt. Han må så være gått over til høker-virksomhet, med utskjenking av øl og brennevin. Omkring 1761 fikk han overta sviger-foreldrenes tidligere hus, og ble boende der. I 1765 nevnes han som lagrettemann på Moss, men samme år ervervet han borgerskap som høker i Fredrikstad. I 1767 og 1769 angis han fremdeles som boende i Moss, og likeledes i 1773, da huset og det resterende av hans eiendeler blir solgt ved ny tvangsauksjon. Peder Jørgensen hadde vel nu fått nok av Moss, for samme år som auksjonen fant sted fikk han borgerskap som høker på Bragernes. Heller ikke der kan han ha funnet et blivende sted, for i 1782 ble han høkerborger i Christiania. Imidlertid må han være kommet til denne by noe tidligere. I 1778 søkte han således sammen med derværende høker Ole Andreas Bech om myndighetenes tillatelse til å danne et tobakk-spinnerlaug. Ansøkningen ble imidlertid avslått. Peder Jørgensen døde i Christiania ved nytt-

årstid 1795 og ved begravelsen betegnes han i kirkeboken som tobakkspinnemester.

 

Peder Abelbom og Elen Morstuen fikk fem barn. Av disse skal nevnes sønnen Jeremias,

1763 – 1796, samt datteren Anne Margrethe, 1769 – 1853. Jeremias ble også tobakkspinner, og giftet seg i 1783 med datter av Hans Pay Schouw og Rachel Moestue. Historien var lite vellykket. Anne Margrethe ble i 1792 gift med den danske forvalter ved Odal jernverk Justin Gottfried Hoffmann, 1759-1803. Hun oppgis i en folketelling for Kjøbenhavn å være født på Moss 10. september 1769, men dåpen er ikke innført i kirkeboken der. I 1799 flyttet familien Hoffmann til Kjøpenhavn. Elen Abelbom fulgte da med. Hun døde i Kjøbenhavn i 1804, og er da benevnt ‘’fabrikør Jørgensens enke’’. Forvalter Hoffmanns enke ble gift på nytt med krigsråd Ulrich Christensen Melbye, 1776-1851. To av Anne Margrethes sønner med Justin

Hoffmann hadde, begge født i Odal, vendte tilbake til Norge. Disse har en ikke ubetydelig

efterslekt. Se herom i Romsdal sogelags årsskrift 1979. Forfatteren nedstammer fra begge Morstuebrødrene.

 

 

Paul Paulsen Grobbe og hans familiekrets

 

Ved begynnelsen av 1700årene var der på Moss fire brødre, nemlig Paul Paulsen Grobbe, Ole Paulsen Grønvold, Christen Paulsen og Carl Paulsen. De hadde også en søster. Deres her-komst er ukjent, men alt tyder på at de hadde sin opprinnelse i distriktet. Når bygdeboken ‘’ Rygge I’’ under omtale av gården Holter mener at deres far er en eldre Paul Paulsen, synes dette i den aktuelle sammenheng å bero på en misforståelse.

 

Paul Paulsen

Paul Paulsen var den eldste av brødrene. Han benevnes også med efternavnet Grobbe

(Grubbe, Det er ikke lykkes å finne opprinnelsen til dette navn. I første halvdel av 1600 årene finnes imidlertid disse personer: Sagmester Hans Grube (Grubbe) Jacob Grube og Sophie Grube. Økonomisk sett var Paul Paulsen meget velstående. Han var lagrettemann, og innehadde vervet som fattigforstander, senere også som overformynder. Det siste verv forhindret ikke at han kom opp i krangel med myndlinger av sin slekt. Om hans forhold under krigshandlingene i 1716, se ‘’Fra det gamle Moss. Borgerskap ervervet Paul i Fredrikstad som ung mann i 1697. Han drev vanlig kjøpmannshandel, dom også omfattet trelast, møllevirksomhet, samt skipsrederi. I 1727 var han i søkelyset for mangelfull regnskaps-avleggelsen som fattigforstander. Egenrådig og steil synes han å ha vært, og leilighetsvis kunne han uttrykke seg ganske krasst. Således hadde han i 1729 injuriert byfogden. Grov munn var for øvrig i uvanlig på stedet. Han var gift med Kirsten Villadsdatter, som døde omkring nyttår 1719. Ektefellene hadde i 1712 opprettet gjensidig testament, idet de var barnløse. Den lengstlevende skulle sitte med boet uskiftet. Testamentets gyldighet anfektet av konens brors svigersønn kjøpmann Samuel Trane, som mente at avdøde i hadde vært ‘’compos mentis’’ da testamentet ble opprettet. Trane søkte i den anledning bevilling til å anlegge søksmål. Det vites ikke hvorledes saken endte, men antagelig kom Trane ingen

vei. Paul Paulsen døde i 1734. Som enkemann må han være blitt gift på nytt, idet det sees av kirkeboken at Paul Paulsens kvinde i 1730, var fadder for Ole Morstuens datter Marthe.

 

Det vites ikke hvem Kirsten Villadsdatters foreldre er. Hun hadde imidlertid en bror Ole Villadsen og en søster Birgitte Villadsdatter. Ole Villadsen døde i 1717. Han var borger på Moss og trelasthandler. I tillegg hertil var han eier av gården Holter i Rygge sammen med svogeren Paul Paulsen. Hans kone var Margrethe Svendsdatter. Deres barn var Elisabeth Olsdatter, gift med Samuel Trane på Moss, videre Maren Olsdatter, gift med løytnant Eskild (ikke Ole) Hansen Gjessing, og endelig Lars Olsen. Den siste, som var en meget velstående borger, døde i 1777. Han er i bygdeboken ‘’Rygge I’’ (s. 386) dessverre forvekslet med Lars Olsen Vælen som senere kalte seg Morstue (Mostue), og som døde i 1757. Den her omhand-lede Lars Olsen var, som gjerne betegnes med det respektfulle ‘’Sr.’’ foran navnet, døde

ugift på Moss 82 år gammel. Hans efterladte formue tilfaldt iflg. testamente hans eneneste gjenlevende søster Maren. Siden 1762 eiet han gården Fiulstad i Rygge. Samuel Holgersen Trane var som nevnt kjøpmann, og også fattigforstander på Moss. Der døde han i 1753 (NTG 2, s. 298). Efter Elisabeth Olsdatters død i ca 1720 var han blitt gift på nytt i 1725 med Karen Pedersdatter, død 1763, 79 år gammel. I det første ekteskap hadde Samuel Trane sønnene Paul, Ole og Fredrik. I det annet ekteskap hadde han datteren Margrethe, 1729-1796, gift med enkemann Peder Milling, død 1765, klokker i Rygge og Moss. Samuel Trane var eier av gården Krogsvold i Rygge, og en tid også Torbjørnsrød på Jeløen. Dødsboet netto utgjorde 1080 rd.

 

Klokker og (student) Peder Milling var først gift med Maren Krog, og hadde to barn med henne. I det annet ekteskap var det åtte barn. Av disse skal bare nevnes sønnen Samuel Milling, som først var skoleholder på Jernverket, senere kjøpmann. Han ble gift med sin tremenning Cathrine Margrethe Trane fra Asker. Samuel Tranes eldste sønn Paul Trane døde i 1780. Den annen sønn Ole Trane betegnes som kjøpmann og skipsreder, og bodde da han døde på sin gård Østre Skjellfoss i Hobøl. For øvrig eiet han gården Fiulstad fra 1757 til 1762. Han var gift med Magdalene Arnesdtr, som døde samme år som ektemannen. De efterlot sønnen Hans, født 1764. Samul Tranes yngste sønn Fredrik Trane, 1719 – 1789, var havnefogd og losoldermann på Moss, samt translatør i hollandsk. Overtok farens tidligere gård Krogsvold. Han var gift med Maren Magdalene Gjessing, datter av løytnant Eskild

Gjessing. Hun er antagelig den mad. Trane som dør i 1773. Fredrik Trane hadde i sitt ekteskap sønnene Eskild og Samuel, samt døtrene Margrethe Elisabeth og Johanne Christiane. Deres sønn Eskild Trane, 1755 – 1808, ble i 1783 gift på Huul i Hobøl med jomfru Marte Kirstine Randbye, som må være søster til den efternevnte propietær Lars Randbye. Hun døde på Moss i 1796, 39 år gammel. Boet ble da skiftet, og viste seg å være i underballanse. Det ble således ingen arv til barna.

Døtrene Maren Magdalene, født 1789, og Margrethe Kirstine, født 1792, ble efter morens død oppfostret på Huul. Eskild Trane omkom ved drukning i Skjeberg, og var da skolemester. Fredrik Tranes annen sønn Samuel Trane, 1762 – 1823, betegnes som skriverkarl, og var i årene 1778 – 1788 eier av Fiulstad. Han døde ugift på Huul hos sin søster. Fredrik Tranes eldste datter Margrethe Elisabeth, 1758 – 1842. ble gift med major Johannes Wærenskiold, 1731 – 1799. 6 barn. Også hun døde på Huul.

Fredrik Tranes yngste datter Johanne Christiane, født 1765, ble i 1782 gift med kaptein

Michael Daldorph, 1767 – 1831. Det første ekteskap skal være inngått imot hennes foreldres vilje, og vielsen, som ble foretatt av sognepresten i Hobøl ved nattetider, og foregikk under romantiske omstendigheter. (Vogt: Personalia fra det gamle Moss, s. 47)

 

Lars Randbye, som var skriverkarl og kom fra Berg i Ås, giftet seg i 1723 med enken på Huul i Hobøl og overtok denne gård. Det var to døtre i ekteskapet. Konen døde i 1779. Ektemann-ens søster Marte Kirstine var fulgt med til Huul, og var fadder da brorens første barn ble døpt. Hun ble senere gift med Eskild Trane. Lars Randbye ble lensmann i Hobøl, og senere forlikskommisær. Han efterlot seg intet levende barn fra det siste ekteskap.

 

Ole Villadsens datter Maren var altså gift med dragonløytnant Elskild Gjessing. Hun må utvilsomt være den ‘’Frue Gjessing’’ som døde på Moss i august 1781, 79 år gammel, uten å efterlate seg livsarvinger. Hun hadde som eneste gjenlevende søster arvet sin bror Lars Olsens formue. Denne gikk ved hennes død over til søstersønnen Fredrik Trane.

 

Eskild Hansen Trane tjenestegjorde senest som premierløutnant ved Det 2det Sønnenfjeldske nasjonale Dragonregiments nordre Smålenske kompani. Han bodde på gården Øvre Svikebøl i Tomter (Hobøl), som han hadde tilkjøpt seg av kongen. Denne gård solgte han i 1727 for 150 rd., men kjøpte den tilbake året efter for 175 rd. Det opplyses i panteboken at han var gift med Lene Flyg. I 1734 solgte han gården på nytt, denne gang for 200 rd. Han var da flyttet til sin eiende gård Hauger i Våler (Østfold). Der døde han i 1738, 46 år gammel. I mellomtiden må Lene Flyg være død, og Eskild Gjessing gift på nytt med Maren Olsdtr. I sitt første ekteskap hadde løytnanten 2 barn, nemlig sønnen Hans Christian og datteren Maren Magdalene. Det foreligger riktignok ingen direkte opplysninger om slektskapsforholdet, men indisiene er overbevisende. Maren Olsdtr ble som enke sittende med gården Hauger inntil hun i 1766 solgte den til Syver Gasmann, som videresolgte den året efter.

 

Hans Christian Gjessing var ex. jur. og ble auditør og prokurator på Moss. Han ble 1 1745 gift i Rygge med Anne Dorthea Akeleje, 1722 – 1766, datter av major Sigvard Jørgen Akeleje til Kambo, 1672 – 1733. De hadde flere barn. H.C. Gjessing ble i 1765 begravet ved Akers kirke (fra Gønland), 50 år gammel. Maren Magdalene ble som nevnt gift med sin stedmors søster-sønn Fredrik Trane. Løytnant Eskild Gjessing må antas å være bror til den Rasmus Hansen Gjessing, 1694 – 1762, som i 1731 var vaktmester ved det Søndre Jarlsbergske nasjonale Dragonregiment.

 

Den nevnte Birgitte Villadsdtr. var først gift med Amund Jensen, som døde i 1706. Dernest ble hun gift med mølleren Svend Holmsen. I sitt første ekteskap hadde hun sønnen Ole Amundsen, 1688-1718, som var gift med Elen Christiansdtr. Den siste ble efter Oles død gift igjen med Ole Christensen Moestue (se side 10). Ole Amundsen hadde også en søster Valborg som ble gift med Ebbe Svendsen, og en yngre bror Villads Amundsen som var glassmester, gift med Maren Jonsdtr..

 

Ole Paulsen

Paul Paulsen Grobbes bror, Ole Paulsen brukte efternavnet Grønvold. Han var først kjøpmann på Moss, og drev trelasthandel. Senere ble han militær Fourageforvalter. I denne stilling måtte han oppgi sitt borgerskap. Han kone het Anne, og Ole sies å være besvogret med trelast-handleren Fredrik Bærøe i Son, 1674 – 1756, som var sønn av sorenskriveren i Follo Peder Hansen. Ole Paulsen må være død omkring 1724. Konen overlevet ham. Se ellers ‘’Fra det gamle Moss’’

 

Christian Paulsen

En annen bror av Paul Paulsen Grobbe er Christian Paulsen. Han hadde borgerskap i

Fredrikstad, hvor han synes delvis å ha bodd. Av yrke var han sjømann, skipper og reder. Han må være død omkring 1716, men skiftet av dødsboet ble ikke avsluttet før i 1718. Det fremgår av rettsbøkene for Fredrikstad at han var i live i 1715, men i 1717 omtales han som død.

 

Christian Paulsen var gift med enken Anne Hansdtr. fra Hvaler. Annes foreldre er de fra Bohuslen innkomne Hans Jonsen og Gunhild Hansdtr., som ble gift på Hvaler i 1662. Han Jonsen var oppsitter på gården Ørdal i Hvaler, hvor han i 1664 er manntallsført som bruker, 33 år gammel. Han oppholdt seg der ennu i 1715. I Christian Paulsens ekteskap med Anne var det to barn, Ole og Gunhild Marie. Barna var mindreårige ved farens død, og onkelen Paul Paulsen ble oppnevnt som deres formynder.

 

Det må ha vært et eiendommelig forhold i ekteskapet mellom Christian Paulsen og Anne. I 1712 reiste ektemannen sak ved Fredrikstad byrett mot sin hustru og steddatteren Bodil, som ved den anledning tillegges efternavnet Kruse. Hustruen skal ha kalt sin mann for en tyv og en skjelm, og denne skal ha bekjentgjort at han ikke ville være ansvarlig for hustruens og datterens gjeld. I 1715 var det kommet så langt at hustruen efter Slottslovens ordre skulle forflyttes til Spindehuset i Kjøbenhavn. Hun var imidlertid unnveket, og ektemannen sendte to menn til hennes hjemsted på Ørdal for å hente henne. Hun var ikke å finne der, tilstede var bare hennes far og Bodil. Disse opplyste at Anne var reist til Fredrikshald. Det har ikke latt seg gjøre å finne bakgrunnen for denne merkelige historie, heller ikke i Slottslovens forhandlingsbok.

 

Christian Paulsen var eier av gårdene Ørdal og Løkkeberg på Hvaler. I følge Hvaler bygdebok var han eier av Ørdal i årene 1706 – 1711, og dernest hans arvinger til 1729. En skulle da tro at Christian Paulsen måtte være død i 1711 eller før, men det stemmer ikke med det foran-nevnte. Anne Hansdtr. overlevet sin mann, men må være død i 1718. Skifterettens protokoller er gått tapt.
Noe senere kom det opp en rettstvist mellom Ole Christiansen og hans onkel Paul Paulsen om formynderoppgjøret. Det ble brukt sterke ord fra begge sider. Ett av de omtvistede forhold var en reise til Hvaler som formynderen hadde foretatt i 1721 i anledning av en odelssak som angikk boet. Det nevnes i sakens forbindelse en auksjon over gården Løkkeberg. De nærmere forhold er ukjente.

Ole Christiansen var borger og kjøpmann på Moss, og hadde verv som kirkeverge. Han døde ugift i 1747. I 1734 var han innblandet i en smuglersak, men kom seg unna direkte ansvar. Verre gikk det med hans svoger Jørgen Jeremiassen. Se ‘’Fra det gamle Moss’’.

 

Ole søster Gunhild Marie Christiansdatter ble i 1725 gift med Jørgen Jeremiassen som var sjømann og senere handelsmann på Moss, og døde i 1750. De hadde fire barn. Sønnene Jeremias og Hartvig, samt døtrene Anne Marie og Dorthe. Som enke nevnes Gunhild i 1769 å være bosatt på Moss sammen med den yngste sønn Hartvig. I 1773 bor Hartvig alene, og benevnes som sagdreng. I 1774 gifter han seg med Anne Christophersdatter. Jeremias Jørgensen sees nevnt i en skifteprotokoll for Fredrikstad fra 1758 og synes å ha fungert som lagrettemann.

Jørgen Jeremiassen var i 1734 innblandet i den nevnte smuglersak. Da han ble tatt på fersk gjerning med smuglergodset, ansås skyldsspørsmålet for hans vedkommende som avgjort. Ved byretten ble han dømt til å betale dobbelt toll samt til en bot på 200 rd., subsidert til 7 års straffearbeid i jern på Bremerholm. Boten ble vel ordnet for ham, idet intet tyder på at han måtte sone straffen med fengsel. Han opplyste i sakens forbindelse at han drev en fattig husnæring. I 1736 kjøpte han hus på Moss.

 

Christian Paulsens steddatter Bodil opplyses ved Ole Christiansens død å være enke efter Christian Lants, og hans to sønner, Frants og Christian Lants. Det visstes ikke ved anledning-en hvor hun oppholdt seg.

 

Carl Paulsen

Den fjerde av Paulsenbrødrene er Carl Paulsen. Han fikk i 1704 kg.l. privilegium til å anlegge og drive gjestgiveri på Larkollen. Se ‘’Rygge II’’ s. 386. Hans hustru var Gunhild Svends-datter fra Bærum. Se bygdeboken ‘’Bærum I’’ s.185. Det vites ikke nøyaktig når Carl Paulsen døde, men det skal være før 1717 og mens barna var mindreårige.

Gunhild Svendsdatters foreldre er Svend Paulsen Vold, eier og bruker av gården Ekeberg i Bærum, og Karen Hansdatter Bråte fra Kroer. Svend Volds far er lensmann Paul Iversen Vold, 1595-1682.

Efter Carl Paulsens død fortsatte enken driften av gjestgiveriet noen år, men lønnsomheten var liten. Paul Paulsen Grobbe og Erland Christophersen Gate var oppnevnt som formyndere for barna, og i 1725 solgte formynderne gjestgivergården til Han Jørgen Nakskov. Dessverre sørget de ikke for nok sikkerhet, og da kjøperen like efter ble fengslet for økonomiske mislig-heter oppsto det et følelig tap for myndlingene. Dette førte senere til et erstatningssøksmål mot formynderne. Dom ble avsagt i Overhoffretten i 1733 til arvingernes fordel. I 1735 oppgir Erland Gate å eie en halvpart i gjestgiveriet, og dette aktivum inngår i hans dødsbo.

Derefter kommer eiendommen i Lars Hvidts besittelse, og han selger igjen i 1740 til Jens Sørensen. I1735 oppgis for øvrig gjestgiveriet å være øde og forlatt. Da gjestgivervirksonheten opphørte flyttet Gunnhild Svendsdatter tilbake til gården Ekeberg, som hun arvet av sin far.

 

I ekteskapet mellom Carl Paulsen og Gunhild Svendsdatter var det seks kjente barn:

  1) Svend Carlsen, død ugift i Bærum i 1746.

  2)  Carl Carlsen, som kalte seg ved efternavnet Sarpsborg. Han skal være født omkring 1703. I 1736 ble han gift med Barbara Ottmarsdatter Elligers på Brunes i Eiker. Se NST 26, s. 70. De bodde først på hennes gård Brunes, men flyttet så til Rakkestad i Eiker. Denne gård ble solgt i 1749, og familien slo seg derefter ned på Eikaberg, som Gunhild overlot til sin sønn. Carl Sarpsborg døde på Eikaberg i 1751, en uke før moren. Han efterlot enke, 3 sønner og 1 datter. Barna var da mindreårige.

  3) Paul Carlsen, død før 1746 uten livsarvinger.

  4) Kari Carlsdatter, gift med Anders Nielsen på Bragernes.

  5) Gjertrud Carlsdatter, gift i Asker 1743 med urtegårdsmann Henrik Boldeus i Christiania. Hun døde der i 1744, 40 år gammel. De hadde en datter Birgitte  Maria, født 1744.

 

Margrethe Paulsdatter

De fire Paulsenbrødrene hadde også en søster som var gift med Erland Christophersen

Gate. Hennes navn forekommer ingen steder direkte, men det er så vidt mange

indisier som peker mot navnet Margrethe at det skulle være obetenkelig å

fastslå dette som det rette. Hun døde på Moss i 1727, og er i kirkeboken innført

som ‘’Erland Gates kvinde’’. Se for øvrig under kapitelet ‘’Erland Christophersen

Gate’’.

 

 

D i n e s  B a r t s k j æ r s  e f t e r k o m m e r e

(Rosenberg – Koch)

​

En av de først nevnte strandsittere på Moss er Dines Lauritzen Bartskjær, hvis navn sees oppført i en fortegnelse over skatteytere i 1603. Han har vel da opp holdt seg der på stedet allerede noen år. Bartskjær er en yrkesbetegnelse. I praksis vil det si at han var stedet lege (kirurg). Videre sees av skatte regnskapene at at han også drev trelasthandel. Det vites at han eide et hus på bygslet grunn, på hvilket han hadde fått skjøte i 1631, men det er sannsynlig

at han også tidligere eiet et hus. I løpet av det følgende tiår synes han å være død. Datteren Diana ble gift med Mauritz Jensen på Krogstad. En Maren Dinesdtr. med to sønner nevnes i 1645. Navnet Dines er meget spesielt, og det kan ikke være tvil om at denne Maren er datter av bartskjæreren.

 

Mauritz Jensen hadde borgerskap i Fredrikstad, men drev med sin handelsvirksomhet på

ladeplassen Krogstad i Råde. Mauritz døde i 1693, og boet ble da skiftet mellom de efterlatte. Disse var enken Diana, sønnene Dines og Ole, samt døtrene Anne og Johanne. Dødsboet netto synes å være antatt til ca 600 rd. (Enkens boslodd var 290 rd.). Det vites intet mer om enken. En Mauritz Jensen nevnes på Moss i 1633.

 

Dines Mauritzen skal være født i 1634. I manntallet av 1666 for Råde er han oppført blant strandsitterne på Krogstad. I 1699 har han fått borgerskap i Fredrikstad, og betaler skatt der. Dines var gift med Dorthe Carlsdatter. De hadde sønnene Helge og Mauritz, samt datteren Sissel. Den siste var gift med Søren Helgesen, og hadde barna Dines, Helge og Dorthe. Dorthe Carlsdatter var den av ektefellene som døde først. Skiftet fra dødsboet ble åpnet i 1715 efter forlangende av svigersønnen som da var enkemann. Dines Mauritzen døde mens skiftebehandlingen pågikk. Boet netto er oppgitt til 538 rd., og det fremgår av skiftet at boet

hadde eiendommer på Moss, herunder sagbruk. I et koppskattemantall fra 1683 oppgis Dines å forsørge hustru og to barn. Svigersønnen Helge Dinesen var også borger på Krogstad, og døde der i 1719, 60 år gammel.