Da Moss ble by i 1720 | Knuts Mossehistorie

Da Moss ble en by i 1720

Av Knut Thorvaldsen

På 1500 og 1600 tallet var ikke Moss store stedet. Det bestod av 2 gater, Øvre Gade (Kongensgate) og Den Store Gade (Storgaten) som gikk helt opp til Kongensgate. Kongensgate var en del av Den Fredrikalske Kongevei og denne ble etter hvert den store handelsgaten hvor de store kjøpmennene hadde sine forretninger. I Storgaten bodde stedets øvrighet og trelasthandlerne. Ladestedets grunn tilhørte opprinnelig Værne Kloster, men ble ved reformasjonen i 1536 tilhørende kongen, men ble etter hvert solgt til stedets borgere og beboere.

Ladestedets beliggenhet ved fossen og med Mossesundet som en god havn var det naturlig at det ble mange kverner i fossen. I 1509 kom den første oppgangssagen i Norge i Mossefossen. Kongen eide flere sager i Mossefossen og eide også flere gårder her som ble brukt til avling av høy til hestene. Etter hvert ble det mange sager og kvernbruk i fossen.

Hollandske skuter kom og kjøpte trematerialer av bøndene i området og allerede tidlig på 1600 tallet var det lite skog igjen i Rygge. I begynnelsen var det håndskjørte og hogde bord og planker, men etter at oppgangssagene kom ble kapasiteten mye større og på slutten av 1500 tallet må det ha vært stor virksomhet her. Moss fikk i 1587 en egen tollskriver, Moss Tollbod som lå på Nordbakke (Verket). I 1575 sender kongen skipet Fortuna til Moss for at hans skipsbygger Hugo Beda skal reparere det. I 1578 sender han Hercules til Moss for å bli ombygget til galei, men han får i stedet ordre om å bygge 3 galeier og disse ble trolig bygd i Moss.

Det var ikke enkelt å være borger i Moss. Både Christiania, Tønsberg og Fredrikstad gjorde krav på ar stedets borgere skulle ha borgerbrev fra deres by. I 1632 krever Christiania at borgere på Bragernes, Moss og Soon skal med deres hustru og barn flytte til Christiania. Det var ikke før i 1671 at det ved fornyelsen av Fredrikstads privilegier bestemmes at Moss skal være et ladested under Fredrikstad. Etter hvert som handelen økte i Moss ble problemene større for byens borgere å måtte reise til Fredrikstad for å ordne alle offentlige saker og alle rettsaker ble holdt i Fredrikstad.

Etter hvert ble vanskelighetene så store at 15 avbyens borgere gikk sammen og skrev en søknad til kongen om at Moss måtte få sine byprivilegier.

Moss den 16de Juli 1719

Stormæktigste Monark

Deres allernaadigste Arvekonges og Herres

Arveundersaatter og Tjenere

Peder Willumsen. Arent Hansen Holst. Knud Larssen

Lauritz Lauritzen Hvidt. Auden Larssen.

Christian Grønbeck. Jens Hanssen. F. Liebstein.

N.Stabel. Ole Taabel. S.Randers. Samuel Thrane.

J.H. Treschow. H. Schumacher. G. Holmboe

Den 10. August 1720 ble det ved en kongelig forordning bestemt at fra denne dag skulle Moss være en by og Christopher Eichorn ble byens første byfogd. Moss fikk riktignok ikke egen magistrat før i 1775.

Først i 1727 ble byens grenser bestemt.

Moss bys grenser av 9. juni 1727

Den 29.mars 1727 befalte Kongen at stiftsbefalingsmannen over Akershus amt m.v. Wilhelm de Tønsberg, samt Conference, Etats., Justis og assistentsråd, og amtmann over Fredrikstad og Smaalenene skulle komme sammen for å finne ut av hvor stor distanse Mosse Bye til Jurisdiction kunde tilkomme og hva derunder burde sortere, samt og hvad under Landet bør henhøre på Vores (Kongens) videre allernaadigste Approbation….

Den 22. april s.å. var disse menn «samlede udi Mosse Bye angaaende dend distance som Mosse Bye til Juridictionen kan tilkomme, og saaledes til Landet kan Vorde separeret». Tilstede var også Generalvejmester Hans Taulow som Foget over Moss Fogderi samt byfogden udi Moss Christian Schiøt. Videre var skriveren ved Moss jernveck Erenst Weideman også til stede og producerede hvorvitt Mosse Jernvercks Ejensdom sig stræcker og ble da forefunden att samme ejendomb og stræckning gaar paa vannfaldet under den store broe, hvorfra Byens Ejendomb og Juridiction begynder paa den Syndre side af Vandfaldet, derfra Continuerer Byens og denz Grunder paa den Væstre side af Næset indtil Klommesteens Ejedeeler modtager, som ligger Sønder af Byen, og under Landets efter Matriculen som soldat Lægsdgaard sorterer. Dernest Continuerer Byens Juridiction fra Kløfftehuuset Liige Væster effter til Wæle Sanden, som er indheigning imellom Gaarden Miæløes Ejendeler, som er udi. Matriculen og Byens grund hvor gaarden Helgerød Ejendele paa Hieløen modtager, hvilke 2de gaarder begge ere Soldater Lægdsgaard. Hva sig Vælesanden anbelanger, da beholder Byen sin Juridiction og Ejendom under hvad Nafn det Være kand, som icke enten findes udi. Matruculen indført, eller Skyldsat. Og i hvorved, at de Sauger og Møller som udi. Mosse Bye befindes, Ligger paa Byens Grund, saa dog efterj, samme ere Skyldsatte og udj. Matriculen Inddragen, og svaret hidintil Deris ordinaiere Contributioner til Fogden, saa skulde man formeene angaaende oppebørsler, at det faar have sit Forblivende som forhen brugeligt haver Vaaren, Men skulde nogen Tvistighed nogen sinde sig Reise som Dependerer af Rættergang eller Laugsmaal, Være sig imellom Ejermænd, Brugsarbeider eller andre sa Sorterer dend effter Lougen hvor hand holder dug og Disk……

De 15 som underskrev søknader om Moss bys privilegier.

Peder Willumsen

Kjøpmann, byskriver og skipper. Han døde i Moss i 1721 og det ble betalt 8 rdl. for hans kiste som ble nedsatt i den gamle kirke ved siden av sin sal. kjæreste. Hans hustru var Birgitte Alterwelt. I 1692 var han skipper på kreierten «Tre Brødre» som han var medeier i. I 1716 var han byskriver og betalte skattestyr i 1717 med 6 rdl.. Etter krigen i Moss 1716 fikk han i 1719 utbetalt 40 rdl i erstatning for skader på hans eiendom. Peder har i 1722 en formue på 200 rd. og betaler 3 rd. 72 ort i skatt ved Contributionsskatten.

Arent Hansen Holst

Kjøpmann og trelasthandler i byen, døde i 1736. Han var sønn av fogd over Moss Fogderi Hans Knudsen Holst og Ellen Arntsdtr. på Risheim i Våler. Arent var gift med Kirstine Hans dtr.

Han fikk 80 rd. i krigserstatning i 1716. Han hadde formue på 150 rd. og betalte 2 rd. 78 ort i skatt ved Contributionsskatten 1722.

I 1729 betaler han 3 rd. 3ort i skatt.

Knud Larsen

Trelasthandler, døde i 1730. Han var sønn av Lars Knudsen og Kirsten Henriksdtr. Calmeyer. Han var etterkommer av den gamle slekten på Refsnes. Han første kone var Rebeche Christiansdtr. Han var senere gift med Johanne ?

Ved Krigsstyr og sagskatt i 1712 betaler han 33 rd. 3 ort og 6 sk. 1716 får han 84 rd. i krigserstaning for skader på hans eiendom. I 1717 betalte han 6 rdl. i skattestyr. Han underskrev som vitne da byen kjøpte eiendom til fattigskolen i 1728.

Lauritz Lauritzen Hvidt

Kjøpmann, trelasthandler og propietær som kjøpte og solgte gårder. Han var født i Mariager i 1694, kom til Moss litt før 1716 og døde her i 1759. Han var først gift med Anne Larsdtr., Knud Larsens søster, så med Birgitte Lucie Cock, datter av sognepresten i Rygge Carl Nielsen Cock, og tredje gang med Helena Christina Blaschowitch. Han bodde hele tiden i Kongensgate 15, bankbygningen som også den gang var en av byens største og fineste eiendommer. Gården gikk etter han død over til konen og senere til sønnen Hans Christian Hvidt. Eiendommen var like stor på 1700 tallet som i dag, men hovedbygningen var en vinkelbygning med hoveddelen mot Kongensgaten. Dette var forretningen og de bodde i deen delen som i dag er på nedsiden av bankbygningen. Dette var en stor staselig bygning med blå, glasert, hollandsk taksten.

Han var en av byens største handelsmenn og var med i kompaniskapet Messr. Chrystie, Hvidt og Fuglesang til det gikk konkurs i 1750. Han var den eneste som kom fra konkursen i god behold fordi han hadde verdier som ikke var med i kompaniskapet. I 1734 måtte han i retten tiltalt for smugling sammen med Ole Christiansen og Jørgen Jeremiassen. Den sistnevnte, sjømannen fikk straffen, trolig mot betaling for at kjøpmennene skulle gå fri. I 1727 er han fattigforstander i Moss. Ved formueskatten i 1743 er han den tredje største skatteyteren. Formue 1600 rdl., 32 rdl i formueskatt, kopskatt for seg 16 rd., for en skrivekar 2 rdl., for en krambodsvend 10 rdl., for 2 piker 2 rdl., for en hest 1 rdl. og for en karjol 10 rdl., til sammen 65 rdl.

Auden (Ouden) Larsen

Han var gullsmed og kjøpmann og døde her i 1731 og var gift med Christense. De bodde i Kongensgate 22 (elefantapoteket). Han var vitne i mordsaken i Moss i 1723 da Niels Stabell drepte Christian Berg.

Han fikk 16 rd. i erstatning for skader på hans eiendom etter krigen i 1716. Hans hun var nabohuset til det svenske hovedkvarteret i Moestuegården. Ved Contributionsskatten 1722 har han ingen formue og betaler 72 ort i skatt.

Christian Grønbech

Christian Grønbech født 1683 på Strømsø, døde i Moss i 1742. Foreldre var tollfullmektig Hans Grønbech og Boel Johansdatter Hass. Han var trelasthandler og kjøpmann. Han eide mange eiendommer i Moss. Christian Grønbech bodde i Heiberggården i Storgaten og var i sitt tredje ekteskap gift med Beate Christine Holgersdatter Bierch som overlevde han og døde der i 1780. I 1720 var han byens rikeste og eide Gipsund i Rygge og hele Værlesanden.

I 1712 betaler han 22 rd. 3 ort og 6 sk. I Krigsstyr og sagskatt. I 1716 får han 90 rd. i skadeerstatning.Ved Contributionsskatten i 1722 er hans byens rikeste med formue på 1200 rd. og betaler 22 rd. og 48 ort i skatt.

Jens Hansen (Moss)

Jens Hansen Moss, født 1640, trelasthandler og kjøpmann, brukte alltid Moss i navnet for ikke å forveksles med andre. Han var sønn av trelasthandler og skipsreder Hans Erichsen og Kirsten Jensdatter Gay. Hans slekt kjennes tilbake til bonde og lagrettemann Helge Rolfsen Dilling som deltok på kongehyllingen i Oslo i 1591. Jens Hansen Moss var gift med Inger Svendsdatter Ramberg, datter av Svend Andersen Ramberg og Karen Hallesdatter (Helgesdatter). Han var også vitne i en drapssak retten i 1723 mot Niels Bastiansen Stabell som hadde drept Christian Jensen Bergh (sønn av sorenskriveren i Follo Jens Hansen Bergh og Regesse Mortensdatter Sand.

F. Liebstein

Friderich Danielsen Liebensteen (Lobensteen) var mølleeier og sjef for borgervepningen I 1739. Han var sønn av Daniel Lobensteen som trolig kom fra sølvverket på Kongsberg men bosatt i Moss i 1674 og skattet i den høyeste skatteklasse. Friderich første hustru er ukjent men døde i Moss i 1735. Han giftet seg igjen i Moss i 1735 med Regine Catharine Robsahm som døde allerede i 1736. Hun var datter av jernverkseier Lars Robsahm på Hakadal Jernverk.

N. Stabell

Niels Bastiansen Stabell, født 1667 på Skedsmo, sønn av sogneprest Bastian Hansen Stabel og Maren Hansdatter Stalsberg. Niels var tollvisitør i Moss 1703 til 1706, senere kjøpmann. Han var først gift med Anne Christophersdtr., død 1705. Hun var datter av Christopher Henrichsen og Kirsten Bentsdtr. Haard. Gift annen gang i Fredrikstad med Anne Sophie Hensrichsdtr. Stabel som var datter av Henrich Børgesen Stabel og Jannichen Christophersdtr.

Ved hest og Ildsted skatten i 1699 betaler han 2rd. I 1712 betaler han 15 rd. og 20 sk. i Krigstyr og sagskatt.

Niels Stabell var en kranglevoren mann og i 1722 skar han en mann i ansiktet men slapp unna retten. Den 5. juli 1723 møtte han i retten tiltalt for drap på Christian Bergh som bodde i samme hus. Han ble da dømt til døden men 3/4 år senere klarte han å rømme og ble aldri tatt til fange.

Ole Taabel

Ole Hansen Taabel var garvermester. Vi vet ikke når han kom til Moss, men den 13. august 1715 er han på rådmannens kontor i Fredrikstad for å søke om borgerskap i Moss. Han fikk i 1720 borgerbrev som garvermester.

Ved krigsstyr og sagskatt betaler han i 1712 30 rd. 1 ort og 16 sk. Ved Contributionsskatten i 121 er han oppført med en formue på 200 rd. Betaler skatt i 1722 med 3rd. 72 ort. I 1722 er han taksermann. I 1716 får han 24 rd. 1 ort for skader på hans eiendom under krigen i 1716. Etter 1722 finnes han ikke lengre i skattelistene. Er da enten død eller flyttet fra byen. Han kone er ukjent.

S. Randers

Søfren Christensen Randers var en av stedets største kjøpmenn. Som navnet sier kom han fra Randers i Danmark. Han døde i 1728 og var gift med Alhed Sørensdatter fra de gamle Mosseslektene Tyrholm og Søren Pedersen Moss. Hun var i sitt andre ekteskap gift med kjøpmann i Moss Iver Colstrup og døde i Moss i 1758.

Søfren Christensen drev som skipsrederi, kornimport og med fisk.

Etter krigen i Moss i 1716 fikk han 150 rdl. i skadeerstatning på hans eiendommer.

I 1712 betaler han 22 rd. 3 ort og 6 sk. I Krigsstyr og sagskatt. Ved Contributionsskatten i 1721 oppgir han å ha en formue på 600 rd. som fjerde rikeste i Moss. Han betalte skatt med 11 rd. 24 ort.

Samuel Trane

Samuel Holgersen Trane, kjøpmann, født 1682, død 1753, sønn av kjøpmann i Christiania Holger Samuelsen Trane og Margrethe Sophie Leth. Han var 1. gang gift med Elisabeth Olsdtr., død ca 1717. 2. gang med Margrethe Svendsdatter og 3. gang med Karen Pedersdatter som døde her i 1763. De bodde på gården Krogsvold ved Vansjø.

Samuel Trane var justerer i 1722, drev med salg av sperrer (bjelker) samt et litet skipsrederi.

Etter krigen i 1716 fikk han 30 rd. i erstatning for skadene på hans eiendom. Ved Contributionsskatten i 1721 hadde han en formue på 300 rd. og betalte 5rd. og 60 ort i skatt.

Ved ligningen i 1729 av Moss by over Kjøbenhavns brannstyr betaler han 2-2, 2-2 og 5-0.

Ved formueskatten i 1743 har han et litet høkeri og oppgir at ha 50 rd. i formue, betaler 4 rd. i koppskatt, for en tjenestedreng 48 ort og for en pike 48 ort.

J. H. Treschow

Just Hermansen Treschow, 1696-1765, trelasthandler i Moss, bodde senere på Rød på Jeløy. Han var en uekte sønn av generaltollforvalter Hermann Treschow og var gift med Birgithe Pedersdatter Alterwelt, død i 1759, datter av trelasthandler i Moss Peder Willumsen.. Han var en stor trelasthandler og sagbrugseier men måtte gå fra disse og flyttet rundt 1750 til Rød på Jeløy.

Han betaler i 1712 Krigsstyr eller sagskatt med 19 rd. og 1 sk for året. I 1716 får han 300 rd. i erstatning for skader på han eiendom under krigen.

H. Schumacher

Herman Schumacher var kjøpmann I Moss, født 1698, flyttet i 1720 til Strømsø hvor han døde i 1748. Han var gift med Gjertrud Maria Pedersdatter Alterwelt (ca 1692, død 1762 i Vestby. Hun var datter av kjøpmann Peder Willumsen.

Han fikk i 1716 100 rd. i erstatning for skader på hans eiendom under krigen.

G. Holmboe

Greger Holmboe (1673-1742) var kjøpmann i Moss. Han var gift med Anna Giefken.

Oppgir ved Contributionsskatten i 1722 å ha 400 rd. i formue og betaler 7rd. 48 ort i skatt. Han ble i 1729 lignet for 6rd.

2 ort.